Professor ved NTNU og stressforsker Are Holen understreker at også andre enn de direkte involverte kan ha behov for krisehjelp.

Foto: Privat

Røde Kors er til stede med frivillige i lokalsamfunn over hele landet for å gi støtte til ungdommer og pårørende som er direkte berørt av angrepene på Utøya og i Oslo.

Og også folk utenom de mest opplagte kan komme til å trenge hjelp.

– Det er et flott arbeid som gjøres for å hjelpe de som er rammet av denne katastrofen – og det er også viktig å tenke på de involverte som lett kan falle utenfor, sier professor ved NTNU og stressforsker Are Holen til NRK.no.

Her kan du finne hjelp - der du bor

Råd fra Helsedirektoratet til befolkningen i forbindelse med terrorangrepet.

Vanlig med overlevelsesskyld

Holen tenker på mennesker som er situasjonsberørte – enten direkte eller indirekte. De som tilfeldigvis var i nærheten eller ble rammet på helt andre måter.

– Du har for eksempel campinggjestene som hjalp til med å plukke opp ungdommer av vannet. Disse ble vitne til sterke scener, og de måtte til og med velge hvilke ungdommer de skulle ta med og hvilke de skulle etterlate. De kan komme til å oppleve skyldfølelse som i lengden kan være vanskelig å håndtere, sier Holen.

– Også ungdommer som skulle ha vært på Utøya, men av en eller annen grunn ikke var der, kan oppleve det vi kaller overlevelsesskyld.

Les alt om angrepet her

Uante koblinger med avdøde

Stressforskeren minner om at det også kan finnes mange uante koblinger med avdøde som kan sette i gang sterke følelser. Terskelen bør være lav for å oppsøke legehjelp, mener han.

– Noen kan kanskje ha vært kjæreste med en som ble drept var på Utøya, uten at forholdet foreløpig var kjent for andre enn de to. Det er ikke alle relasjoner som er like opplagte; noen kan komme til å falle utenfor og ikke fanges opp.

– Andre har kanskje helt andre grunner behov for hjelp i denne situasjonen, og terskelen bør være lav for å oppsøke hjelp, sier Holen til NRK.no.

Politiet vil trolig gå ut med navn på de døde i dag.

Normalt å føle seg opprørt

Stressforskeren understreker at det er helt normalt å føle seg litt opprørt nå, men sier at det for de aller flesteikke vil vedvare.

Det verste bør gå over i løpet av de nærmeste dagene og ukene fremover. Er reaksjonene svært sterke eller de varer lenger enn 3-4 uker, kan det dreie seg om mer enn normalreaksjoner, ifølge stressforskeren.

– Vi er alle skaket, enten vi er profesjonelle eller ikke. Reaksjonene er helt normale, men det er varigheten som kan bli avviket, sier Holen til NRK.no.

– En reaksjon vil normalt gi seg i løpet av 3-4 dager, i hvert fall etter en uke. Kjenner man seg lettere dag for dag, er man på rett vei. Er man uforandret eller blir verre i løpet av første uken, så bør man oppsøke hjelp, sier han.

Se bildene: Norge i sorg

Tegn på at du trenger hjelp

Ifølge Are Holen er dette tegn på at du kanskje trenger litt ekstra hjelp til å komme videre:

• Du kjenner deg svært urolig, er usedvanlig trist, eller forfulgt av skyld eller annet som er vanskelig å håndtere.
• Du har dårlig konsentrasjonsevne, glemmer lett og har liten evne til å få unna vanlige gjøremål – hjemme eller på jobb. Du har vanskelig for å ha alminnelig kontakt med de omkring deg.
• Dårlig søvn – som startet etter hendelsene. Søvn er viktig; det bearbeider også vonde inntrykk.

Tegnene kan opptre sammen eller hver for seg. Noen kan for eksempel sove godt, men fungere dårlig på dagen – for andre er det omvendt

Les saken og se bildene: Flere hundre tusen hyllet ofrene

Den gode samtalen

Are Holen har i samarbeid med Røde Kors utviklet en liste med anbefalinger over hvordan man på beste måte selv kan bearbeide reaksjonene på grufullhetene som fant sted på Utøya og i Oslo fredag. Listen gir også råd til barn og unge.

– Det viktigste hjelpemiddel for alle er nærhet og åpenhet - den gode samtalen. Noen har personer i sitt hjem eller vennekrets som de kan snakke med – andre har ikke det, og da kan det være lurt å lene seg mot profesjonelle, sier han.

– Under ingen omstendigheter bør man selvmedisinere seg med alkohol! Ikke bare vil plagene bestå; de kan på sikt også gjøre bli verre.

I tillegg til Røde Kors' frivillige støttegrupper rundt i landet, har også kommunene iverksatt støttetiltak (se kommunens nettsider for informasjon).

Fastlege kan også oppsøkes dersom du føler at du trenger profesjonell hjelp til å komme videre.