Soldier on the Roof - Disse to guttene lever i den jødiske bosettingen i Hebron. På den andre siden av de høye beskyttelsesmurene bor den palestinske befolkningen. - Foto: Ruth Diskin Films /

Disse to guttene lever i den jødiske bosettingen i Hebron. På den andre siden av de høye beskyttelsesmurene bor den palestinske befolkningen.

Foto: Ruth Diskin Films

I Hebron går hatet i arv

Oslo-avtalen delte storbyen Hebron i to. I et lite, befestet område av gamlebyen lever en liten gruppe israelske nybyggere omringet av over 120 000 palestinere.

– Ser du huset der borte?, spør den jødiske gutten og peker mot ett av de lave kalksteinshusene som ligger tett i tett utenfor piggtrådsperringen noen meter unna.

– Det er fullt av arabiske terrorister.

Den lille gutten som peker er bare 7-8 år gammel. Sammen med storebroren står han og ser på husklyngene i sentrum av Hebron.

– Jeg hater lukta her. De stinker, fortsetter han før de begge snur seg og fortsetter på sin vei tilbake mot den lille jødiske bosettingen som ligger som en festning i den palestinske storbyen.

Scenen er hentet fra den prisbelønte nederlandske dokumentarfilmen «Soldatene på taket», som ble sendt på NRK2 lørdag 14. september. Filmen gir et glimt av hverdagen til en gruppe jødiske nybyggere som bor i byen Hebron på den palestinskkontrollerte Vestbredden.

Omringet av «fiender»

Hebron er den største byen på Vestbredden. Byen er kjent som gravplassen til Abraham, Isak, Jakob og Sara fra Koranen og Det Gamle Testamentet, og er dermed en av de viktigste helligdommene for både jødedommen og islam.

Navnet på byen er avledet fra både det hebraiske og arabiske ordet for «venn», men det er ikke vennskapelighet som hersker i gatene i Hebron.

Byen er i dag mest kjent som åstedet for mange av de blodigste sammenstøtene mellom palestinere og jøder.

Se dokumentaren «Soldatene på taket»:

Israelsk dokumentar. Rundt 800 jødiske bosettere med ekstremt fundamentalistiske holdninger bor midt i Hebron, et palestinsk område med 120.000 beboere. Soldater fra hæren bevokter de jødiske bosetterne, og en ung kvinne har i tre år filmet den absurde miksen av småbarn, de ytterliggående foreldrene deres og soldatene. (Soldier on the Roof)

Tema Osloavtalen: Soldatene på taket

Delt av Oslo-avtalen

Etter Oslo-avtalen i 1993 og den videre fredsprosessen mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene, ble byen delt i to. En del bærer det israelske flagget, den andre det palestinske.

Da Hebron ble delt, ble over 35 000 palestinere innlemmet i den jødiske delen av byen.

Selv om de fortjener å dø, håper vi at vi kan kvitte oss med araberne uten å ta livet av dem.

Jødisk nybygger

Det er en ordning ingen av partene er særlig fornøyde med.

– Vi vil fylle hele Hebron med jøder, sier den unge skautkledde kvinnen og ser hardt inn kameraet til filmteamet som lager dokumentarfilmen.

Hun er en av de rundt 800 israelske nybyggerne som har valgt å bosette seg i den eldste delen av Hebron. Her er de midt i «fiendeland», omringet av over 120 000 palestinere. De lever beskyttet bak piggtrådsperringer og høye murer. På de flate hustakene står grønnkledde israelske soldater og speider mot den palestinske sonen.

Det uttalte målet til de jødiske nybyggerne er at hele byen skal bli en del av «Den hellige staten Israel».

Les: Kastet ut av familiehjemmet

• Les: Har skrevet 20 000 rapporter om Hebron-konflikten

– Fortjener å dø

De fleste av bosetterne er strengt ortodokse jøder. De har et sterkt religiøst forhold til landområdene i og rundt Hebron. Her har forfedrene deres levd og dødd siden før kong Davids tid, som en av dem forteller. Det er en påstand som sikkert også er riktig for mange av palestinerne i Hebron. Etter fredsavtalen er det de som er rettmessige eiere av mesteparten av byen.

– Tross alt vi har opplevd gjennom historien, er vi jøder et følsomt folk, forteller en av de jødiske bosetterne med langt skjegg og det tradisjonelle hodeplagget kippa.

– De vil drepe oss, men selv om de fortjener å dø, håper vi at vi kan kvitte oss med araberne uten å ta livet av dem, fortsetter han.

Det er en plan som ser ut til å virke, for de palestinske innbyggerne i den israelskkontrollerte delen blir stadig færre.

Etter hvert som palestinere har flyttet ut eller blitt fordrevet fra sine hjem, har de jødiske familiene slått seg ned i de gamle husene deres. Fremdeles er det noen få palestinske familier som klamrer seg fast i de «jødiske» gatene, men deler av sentrum er i ferd med å legges øde.

Det har igjen gjort det lettere for nybyggerne å overta nye hus.

Hebron-bosetter med gevær - En av de jødiske nybyggerne i Hebron. - Foto: Brennpunkt / NRK

En av de jødiske nybyggerne i Hebron.

Foto: Brennpunkt / NRK

Les: Vokser opp på ulovlig bosettervin

Ulovlig okkupasjon

De første jødiske nybyggerne kom til Hebron i 1968, året etter den israelske okkupasjonen av Vestbredden. Hele området skulle egentlig tilbakeføres til Jordan, som Vestbredden den gang var en del av, men under dekke av å være turister rykket en gruppe ortodokse og religiøse israelere inn og okkuperte en rekke hus i sentrum av byen.

Først bare noen få, men strømmen skulle øke etter hvert som fiendlighetene økte mellom jødene og de opprinnelige beboerne.

I 1980 ble en av de jødiske beboerne drept i et forsøk på å drive ut de israelske familiene. Effekten skulle bli motsatt, og siden drapet har det strømmet til med små grupper av ultraortodokse nybyggere.

Hebron - Hebron er delt i en palstinsk sone og en israelsk sone. - Foto: Ruth Diskin Films /

Hebron er delt i en palstinsk sone og en israelsk sone.

Foto: Ruth Diskin Films

Gjør livet ulevelig

I dag klorer over 800 israelske menn, kvinner og barn seg fast i den lille enklaven. For å hindre sammenstøt er det innført streng militær kontroll på hvem som får bevege seg hvor i byen. En hel bataljon fra det israelske forsvaret, over 1000 soldater, er satt til å vokte det forhatte lille samfunnet mot steinkasting, skyting og bomber fra de som bor utenfor «festningen».

Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B`Tselem konkluderer med at alle kontrollpostene, portforbudet og voldsepisodene den jødiske bosettingen har fremprovosert har gjort livet ulevelig for tusenvis av Palestinere.

Under slike forhold har hatet gode vekstvilkår.

Innenfor de høye betongsperringene leker en av de jødiske guttene med å kaste småstein mot ett av de mange fraflyttede palestinske husene.

– Det er slik jeg leker med araberne, sier han og sikter mot ett av de gjenspikrede vinduene.

– For å jage dem vekk.

Fra den andre siden kommer ofte steinene tilbake. Andre ting også. Bosettingen har regelmessig blitt truffet av både skudd og brannbomber. På begge sider av beskyttelsesmuren har mange mennesker blitt drept.

Barna i Hebron lærer fort hvem fienden er.

Hovedsakene nå

Siste lyd/video

I 1992 debuterte datteren til Jan Garbarek, Anja med sin første plate «Velkommen inn». VG skrev da at Anja Garbarek hadde det som skulle til for å bli en av de største jenterockerne Norge har fostret. Etter debuten lagde hun albumet «Balloon Mood». Et album som er blitt kåret til en av de beste albumutgivelsene i norsk musikkhistorie. Nå er det hele 9 år siden sist hun ga ut plate, og i dette portrettet får du høre hvorfor.
Sommeren 2011 ble helt spesiell for artisten Ingrid Olava. Etter noen intense år som musiker med blant annet to kritikerroste plater og to filminnspillinger skulle 30-årige Ingrid Olava hvile ut å tenke fremover, men så kom 22. juli. Det endte med en sommer som forandret alt.