Kontrollutvalgets leder: – Vi har et problem

Tirsdag rykket EOS-utvalget inn på Havnelageret i Oslo for å granske om E-tjenesten har lagret ulovlig informasjon i sine arkiver. Utvalgets leder vil ikke svare på om de fikk se alle dokumentene de ønsket. Om e-tjenesten selv ønsker å begrense innsynet, kan de nemlig stoppe EOS-utvalget.

– Det er gitt en begrensning når det gjelder e-tjenesten, nemlig at de kan bestemme hva vi får lov til å se, erkjenner EOS-leder Eldbjørg Løwer til NRK.

– Så den som skal kontrolleres kan bestemme hva dere får kontrollere?

– Ja. Mens vi i PST har fullt innsyn uten begrensning, svarer Løwer.

– Kan dere da foreta en reell kontroll?

– I prinsippet er jo dette et problem, innrømmer Løwer.

– Fikk dere se dokumentene dere ønsket på tirsdag?

– Det vil jeg ikke svare på.

– Hvorfor ikke?

– Fordi vi er midt i en saksprosess. Vår oppdragsgiver er Stortinget, og vi rapporterer til dem, svarer Løwer.

Utvalgsmedlem: – Fikk se mindre enn vi skulle ønske

Men i Dagsnytt 18 lettet utvalgsmedlem Theo Koritzinsky litt på sløret.

– Vi fikk ikke se nok av arkivene. Vi fikk se noe, men mindre enn vi skulle ønske. Siste ord er ikke sagt og siste inspeksjon er ikke gjort, sier Theo Koritzinsky, medlem av EOS-utvalget som kom på uanmeldt besøk til E-tjenestens såkalte «fagarkiv» tirsdag.

Ett av argumentene til E-tjenesten var at dokumenter måtte anonymiseres.

– Akkurat navn har ikke vi interesse av heller, kommenterer Koritzinsky.

I minst 20 år har E-tjenesten ført et hemmelig arkiv over både sine kilder, potensielle kilder og kildenes familiemedlemmer. Mange som står i arkivet er ikke klar over det selv, ifølge NRKs killder.

Løwer innførte restriksjonene selv

Ironisk nok var det Eldbjørg Løwer selv, som forsvarsminister i 1999, som innførte restriksjonene.

– Prosessen startet med (Jørgen) Kosmo i 97, (Dag Jostein) Fjærvoll i 98, og så sluttet jeg meg til dette i 1999, bekrefter Løwer.

– Det var like etter at kontrollregimet ble innført, og jeg tror redselen for hva det kunne finne på var stor, legger hun til.

Etter en omfattende debatt blant politikerne, ble det slått fast at den militære etterretningen, i motsetning til PST, måtte få lov til å stoppe innsyn og klage til Forsvarsministeren:

«Dersom det oppstår tvil eller uenighet mellom Kontrollutvalget og tjenestene om utvalgets innsynsrett, skal saken forelegges forsvarsministeren. Ved uenighet skal utvalget bringe saken inn for Stortinget til endelig avgjørelse, og utvalget kan ikke kreve å få dokumenter utlevert før Stortinget har avklart saken», står det i flertallets innstilling som ble vedtatt i Stortinget.

Løwer: – Er blitt klokere

Nå ber Løwer om at Stortinget endrer dette.

– Fra utvalgets side er det behov for at Stortinget nå avklarer hvorvidt det er lovens bokstav som skal gjelde, eller lovens bokstav med begrensningene som er lagt inn fra e-tjenesten og forsvarsdepartementets side, sier Løwer.

– Hvis det er begrensningen som skal gjelde, får de endre loven, fastslår hun.

Dersom EOS-utvalget blir stoppet av E-tjenesten i dag, må de først klage til forsvarsministeren. Dersom forsvarsministeren ikke opphever E-tjenestens nei, må saken tas opp i Stortinget.

Løwer sier hun nå ønsker større mulighet til å kontrollere e-tjenesten.

– Nå møter du deg selv i døra?

– Ja, på mange måter gjør jeg det. Det gjør man av og til. Jeg har levd 14 år etter vedtaket, jeg har fått erfaring, blitt klokere og skiftet syn på det. Og det er ikke noe nederlag å si.

Bukken passer havresekken

Per-Kristian Foss (H), stortingsrepresentant og medlem av kontrollkomiteen, sier Stortinget venter på at utvalget samlet skal komme frem til en løsning.

– Utvalget sier de er i dialog om praktiske løsninger. Vi gjorde presidentskapet oppmerksom på at her kan det være behov for justering av reglement. Vi venter på utvalget komme til enighet, sier Foss i Dagsnytt 18.

Fremskrittspartiets Jan Arild Ellingsen mener at det er viktig med klarhet i hva Etterretningstjenesten har som praksis innen registrering og overvåking, og ønsker derfor en gjennomgang av saksfeltet i Stortinget.

– Det er ikke usannsynlig at dette vil bli en høringssak, og det vil nok skje etter valget, sier Ellingsen som er medlem av forsvars- og utenrikskomiteen.

Andre nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget Snorre Valen frykter at EOS-utvalget ikke har fullgod mulighet til å granske E-tjenesten.

– I de fleste tilfeller utfører EOS-utvalget et reelt tilsyn. Men de største utfordringene er knyttet til E-tjenesten fordi de ikke vil gi fra seg info som er knyttet til kilder, mener Snorre Valen (SV).

Slik det er i dag kan E-tjenesten selv sensurere og vurdere dokumentene de gir til EOS-utvalget – med støtte fra regelverket og begrunnelse om kildebeskyttelse.

– Det blir som bukken og havresekken. Det er et problem vi må løse ved å gi EOS-utvalget videre fullmakter. Selv om E-tjenesten i noen tilfeller må få lov å praktisere slik kildebeskyttelse går grensa et helt annet sted enn ved et register over potensielle kilder som ikke vet om det selv, sier stortingsrepresentant Valen til Dagbladet og NRK.