Mirakelmaten

Restaurant Smalhans i Oslo: De første middagsgjestene er kommet. På det varme kjøkkenet står kjøkkensjef Karl Torbjørn Andersen konsentrert over en forrett. Han skal servere gjestene sine søl.

Søl er nemlig en type rødalge, og denne uka har Andersen tang og tare på menyen. Majones med søl. Fritert sukkertare i tempura. Tangdryss over stekt fisk.

Kjøkkensjefen er en av stadig flere nordiske kokker som eksperimenterer med tang og tare. Men det er langt mer enn en mattrend for gourmetkokker.

Disse undersjøiske vekstene kan bli viktige i kampen mot klimakrisen, ifølge noen forskere. Og ikke nok med det: Tang kan gjøre deg slankere, er det noen som mener.

Kokkekjendisen Jamie Oliver sa at han hadde gått ned tolv kilo, blant annet ved å spise tang. Etter det gikk tangsalget opp 125 prosent, og supermarkedkjeden Waitrose begynte å selge fersk tang, ifølge britiske the Telegraph.

Samtidig mener forskere fra universitetet i Newcastle at tang og tare kan bidra i kampen mot verdens fedmeepidemi. Men tilbake til alt dette senere.

For aller først: Hvor lett er det egentlig å få Smalhans-gjestene og andre nordmenn til å begynne å spise tang?

Smakstesten

Nesodden utenfor Oslo, slutten av april: Tunge regnskyer henger over den stålgrå havflaten. Men regnet stopper ikke noen ivrige matsankere på et kurs organisert av kystlaget Viken. Målet er å lære å høste mat fra havet. For hva er egentlig spiselig, og hva i huleste gjør man med slimet?

– Skulle vi skylt den?

Tone Serville ser spørrende på Janet Dreyer.

De har sanket tang og tare i fjæra. Nå har de puttet brun båetang i kokende vann, som har gjort den appetittvekkende irrgrønn. Og fryktelig slimete.

– Det ser ikke bra ut.

– Dere må jo smake på det?

Tone Serville tar den prøvende mot munnen. Og utbryter:

– Den var veldig god! Litt sånn kjøttaktig. Mmm. Denne her kunne jeg spist mye av.

Det er akkurat den reaksjonen Zoe Christiansen håper på. Hun er en av dem som vil introdusere tang for det norske folket.

Milliardindustri

– Mange ser etter noe som kan være den nye norske råvaren etter oljen. Tang er bærekraftig, supersunn, det er den perfekte råvaren, sier Christiansen.

Egentlig jobbet hun som kunstner. Men gjennom et kunstprosjekt ble hun fascinert av de vakre tareskogene. Hun begynte å importere tørket tang fra Island, som hun selger i nettbutikk. Nå satser hun på å kunne levere de første matproduktene av norsk tang innen neste sommer.

Christiansen er en av mange som ser muligheter i tangen. Norsk tangindustri kan vokse til å bli verdt hele 40 milliarder kroner årlig i 2050, ifølge Sintef.

Allerede nå er Norge en ledende produsent av alginat, et produkt som utvinnes av alger og brukes i alt fra iskrem til hudkremer.

Men når det gjelder tang som mat, der er vi bakpå. Kanskje har du spist tang i sushi. Da brukes tørket nori til å rulle sushien i. I Asia er tang og tare et dagligdags del av kostholdet. Mens i Norge har tang tradisjonelt vært forbundet med noe du spiste i nød, eller som dyrefôr.

Tangpesto

– For fem år siden var ingen som trodde du kunne spise nordisk tang, sier Christiansen.

Men de siste årene har hun merket at interessen for tang og tare har vokst. Stadig flere ser at tang er gratis og spennende mat, som er lett å høste.

Og ikke minst, at det kan skape masse arbeidsplasser langs den lange norske kysten. I slutten av mai reiser hun hundre mil nordover til øya Træna i Nordland for å undersøke om man kan lage produkter av frittvoksende tang og tare der.

Samtidig samarbeider hun med Seaweed Energy Solutions, som dyrker tare utenfor øya Frøya i Sør-Trøndelag.

Gründeren ser for seg at de i første rekke skal utvikle flere produkter av tørket tang, tangsalt, pesto, tapenader, oljer.

– Vi skal utvikle produkter som folk ikke har så høy terskel for å kjøpe som tørket tang. Det er så mange muligheter med tang. Alt fra kosttilskudd til gourmetmat, sier Christiansen.

Noen mener til og med at tang har helt spesielle egenskaper som kan være med og gjøre oss lettere.

Slankemiddelet

På et kontor i Newcastle University i England, sitter forskeren Matthew Wilcox. Sammen med en gruppe forskere har han de siste årene forsket på tang og fordøyelse.

For seks år siden presenterte de oppsiktsvekkende resultater. Ved å tilsette fiber fra tang og tare i maten, ble kroppens fettopptak redusert med mer enn 75 prosent, skrev BBC.

Nå har de gjort forsøk på mennesker for første gang, og regner med å kunne publisere resultatene i løpet av året.

– Det ser veldig positivt ut, sier Wilcox til NRK.

I dag finnes et godkjent legemiddel som også reduserer kroppens fettopptak, men det kan ha en ganske uheldig bivirkning: kraftig diaré. Men når man bruker fiber fra tang og tare, slipper testpersonene diareen, ifølge Wilcox.

Hvis forskningen fører frem, kan det på sikt bety at fibre fra alger kan tilsettes i forskjellige typer matvarer, for eksempel brød. Se for deg en hamburger. Du ville få den samme gode smaken av burgeren, men brødet ville hindret mye av fettet i å bli tatt opp av kroppen.

– Kan det bli en «quick fix», at folk bare spiser mye mer?

– Ja, man må i tilfelle være ganske varsom med markedsføringen. Det kan sikkert være noen som vil misbruke det, men for folk flest vil det kunne hjelpe til med vektreduksjon, sier Wilcox.

– Spennende

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør mener forskningen er spennende.

– Men veien er lang før man kan bruke det på mennesker. Samtidig, hvis dette viser seg virkelig å ha en effekt, vil matvareindustrien være på, det vil være et kjempestort konkurransefortrinn, sier Sundfør.

Men hva med Jamie Olivers utsagn om at han har gått ned i vekt ved å spise tang? Sundfør påpeker at han også gjorde to andre ting som har dokumentert effekt, han sov mer og kuttet ut alkohol.

Hun har ikke funnet forskning som dokumenterer at tang er slankende. Men det som er sikkert er at tang og tare er spekket med ting som er bra for deg: Mineraler, vitaminer, omega-3 og jod, som kroppen trenger i riktige doser.

– Tang og tare har en høy tetthet av næringsstoffer. Men hvis det skal være en god kilde i kosten, må det være noe vi spiser mye av flere ganger i uken, sier Sundfør.

Men det er viktigere i et økologisk perspektiv, mener hun.

– Dette kan være noe vi kan høste i hvert fall i visse mengder uten å forstyrre økosystemet, sier Sundfør.

Noen mener til og med at tangen kan være fremtidens klimaløsning.

Sjøgrønne lunger

Se for deg at du dekker store deler av havbunnen med enorme tangfarmer. Tangen binder klimagassen karbondioksid. Du kan også bruke den til å produsere biodiesel.

– Tang og tare vokser veldig raskt, og det betyr at de kan absorbere karbondioksid veldig effektivt og på en veldig stor skala, skriver den profilerte australske klimaforskeren Tim Flannery.

En studie viser at hvis tangplantasjer dekker ni prosent av havbunnen, kan de produsere nok biodrivstoff til å erstatte hele dages behov for fossil energi.

Samtidig ville disse tangplantasjene fjerne nesten all dagens utslipp av karbondioksid, ifølge «Negative Carbon via Ocean Afforestation» fra 2012.

Likevel innrømmer forskerne at det er vanskelig: Å plante slike tang- og tareskoger ville kreve like mye innsats som det var å lande på månen, men det ville være både billigere og antageligvis en mye bedre investering, ifølge forskerne.

Men allerede nå kan tangen bli viktig for kloden på en annen måte – som mat.

Grønn spagetti

– Vi vil ha en veldig stor befolkningsvekst. Det vi kan dyrker på land er ikke nok, vi må ta i bruk sjøen, sier Annelise Chapmann, marinbiolog og forsker ved Møreforsking i Ålesund.

Hun leder det internasjonale forskningsprosjektet Promac, som undersøker hvordan vi kan bruke tang som mat og til dyrefôr.

Fordelene er mange. Tang og tare trenger verken gjødsel eller ferskvann. Istedenfor bruker den noe det fins masse av: Sol og saltvann. I tillegg binder tangen og taren viktige næringssalt fra landbruk og oppdrett.

Selv vasser Chapman gjerne ut i fjæra og henter sjøspagetti til middag, det er tang som vokser i lange reimer. Eller så lager hun tangkonfekt. Av søl.

– Tangkonfekten er veldig god, tenk deg alle sjokoladene som kommer med salt.

– Forstår du hvis noen er skeptiske til å spise tang, at noen er redd det er slimete?

– Det du får kjøpt i butikkene nå er tørket, det er ikke noe sleipt ved det. Det handler om kommunikasjon. Det gjelder å endre vår kultur og oppfatninger, sier Chapman.

Hun tror likevel det vil ta en stund før nordmenn eventuelt begynner å bruke tang som grønnsak.

Kjøkkensjef Karl Torbjørn Andersen på Smalhans er enig. Inntil videre bruker han tang og tare først og fremst som en smaksforsterker, et krydder.

Smaken av potetgull

– Det er bærekraftig, og vi vil være med og få jorda til å gå rundt. Men det er klart det er en del skepsis der ute. Man husker kanskje den tangen som ligger i vannkanten og har råtnet i sola, sier Andersen.

Ute i restauranten skal Marius Fidje Tjelta (24) smake på forretten. Han gransker den tempura-friterte sukkertaren han har mellom tommel og pekefinger. Den ser ut som en krokete liten kvist.

Han fører den varsomt opp til nesa, lukter, før han tar en bit.

– Det hadde jeg ikke forventa. Det var utrolig godt. Jeg fikk litt assosiasjon til potetgull. Men det har sannsynligvis vesentlig høyere næringsverdi enn potetgull.

På et bord ved siden av har en familie akkurat spist ferdig.

– Det var veldig godt, sier Andreas Medbøe Thoresen (32).

Han mener vi må finne nye kilder til mat. Men ville han spist fersk tang? Thoresen smiler.

– Jeg prøver gjerne jeg. Så lenge den er vasket.

Hør mer om tang på NRK Ekko: