Hadia Tajik boklov - Kulturminister Hadia Tajiks skriver i denne kronikken om de nye regler hun vil innføre for å forhindre opphavsrettskrenkelser på internett. - Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Kulturminister Hadia Tajiks skriver i denne kronikken om de nye regler hun vil innføre for å forhindre opphavsrettskrenkelser på internett.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Styrker håndhevingen av opphavsrett

Åndsverksloven må tilpasses sin tid. Derfor vil vi styrke muligheten for at rettighetshaverne kan gå til rettslige skritt når deres rettigheter blir krenket på internett, skriver kulturminister Hadia Tajik.

kronikkvignett ytring

Internett, sosiale medier og delekultur gir nye muligheter for kunstnerskap, nyskaping og formidling. Men i noen sammenhenger utfordrer delekulturen også grunnmuren i kunstnerskapet: Nemlig at kunstnere og opphavsmenn skal kunne leve av sitt arbeid.

For regjeringen er det sentralt å sikre kunstnernes rettigheter til egne åndsverk. Opphavsretten og åndsverkloven er der for å beskytte kunstnernes inntekter. Siden loven ble vedtatt i 1961 har den blitt revidert mange ganger. Nå må loven tilpasses den digitale utviklingen, også når det gjelder håndheving av rettigheter. Det gjør vi med de nye forslagene som ble lagt fram i statsråd i dag.

Delekulturen utfodrer grunnmuren i kunstnerskapet: Nemlig at kunstnere og opphavsmenn skal kunne leve av sitt arbeid.

Hadia Tajik, kulturminister (Ap)

LES OGSÅ: Vinner Hadia Tajik kampen mot ulovlig fildeling?

Kan gå til rettslige skritt

Opphavsmenn og andre rettighetshavere gis i åndsverkloven rettigheter til sine verk og prestasjoner. Dette gjelder også på internett. Utgangspunktet er derfor at når opphavsrett krenkes på internett, må rettighetshavere ha samme mulighet til å ivareta sine rettigheter som hvis opphavsretten hadde blitt krenket på annen måte.

I tilfeller der musikk, filmer og annet vernet materiale deles uten rettighetshaverens samtykke, er det i dag begrensede muligheter til å stoppe dette. Det nye lovforslaget om endringer i åndsverkloven styrker rettighetshavernes muligheter til å gå til rettslige skritt ved krenkelser av åndsverk på internett.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Tre nye elementer

Lovforslaget har tre hovedelementer.

For det første foreslår vi at rettighetshavere gis mulighet til å registrere IP-adresser som er benyttet til opphavsrettskrenkelser. Å registrere IP-adresser til dette formålet er allerede tillatt i dag, men det krever konsesjon fra Datatilsynet. Det nye vi foreslår, er altså å fjerne kravet om konsesjon. Datatilsynet støtter denne forenklingen.

Når opphavsrett krenkes på internett, må rettighetshavere ha samme mulighet til å ivareta sine rettigheter som hvis opphavsretten hadde blitt krenket på annen måte.

Hadia Tajik, kulturminister (Ap)

De øvrige reglene i personopplysningsloven vil fortsatt gjelde for hvordan slike opplysninger skal håndteres, inklusiv meldeplikt til Datatilsynet. Denne forenklingen gjør det lettere for rettighetshavere å føre bevis for at rettigheter etter åndsverkloven er krenket, uten at lovverket rundt håndtering av slike opplysninger svekkes.

Tilgang på internettabonnementer

For det andre foreslår vi egne regler om at rettighetshavere kan gå til domstolene for å få utlevert informasjon om hvilket internettabonnement som kan knyttes til opphavsrettskrenkelsene.

Høyesterett har allerede fastslått at rettighetshavere kan få utlevert slike abonnementsopplysninger etter reglene i tvisteloven. Lovforslaget følger opp dette og innebærer en klargjøring av denne adgangen. Terskelen for utlevering av slike opplysninger senkes ikke.

Stenger tilgangen til nettsteder

For det tredje foreslår vi at domstolene kan pålegge internettilbydere å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsteder som krenker opphavsrett i grove tilfeller. Dette har ikke vært mulig før. Det er et sterkt virkemiddel. Terskelen for å ta det i bruk vil derfor være svært høy. Det må være tale om nettsteder som i stort omfang inneholder materiale som åpenbart krenker opphavsretten.

Vi foreslår at domstolene kan pålegge internettilbydere å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsteder som krenker opphavsrett i grove tilfeller.

Hadia Tajik, kulturminister (Ap)

Dersom disse vilkårene er oppfylt, skal domstolen foreta en bred interesseavveining for å vurdere om pålegg bør gis. Domstolen skal her veie de berørte interessene mot hverandre. Det skal tas hensyn til informasjons- og ytringsfriheten, som er tungtveiende hensyn. Både internettilbyderne og det aktuelle nettstedet skal gis anledning til å uttale seg før avgjørelse treffes.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Skal ikke brukes til sensur

Noen nettsteder har spesialisert seg på å legge ut opphavsrettsbeskyttet materiale uten samtykke fra rettighetshaverne. Det vil ofte være vanskelig å få stoppet slike krenkelser ved å rette krav mot nettstedet. Dette gjelder særlig når nettstedet er etablert i utlandet. Etter forslaget vil domstolene derfor kunne pålegge internettilbyderne å blokkere tilgangen til det ulovlige materialet.

Dette har ikke vært mulig før. Det er et sterkt virkemiddel. Terskelen for å ta det i bruk vil derfor være svært høy.

Hadia Tajik, kulturminister (Ap)

Adgangen til å gi slike pålegg skal imidlertid brukes med stor varsomhet og forbeholdes bare de mest alvorlige tilfellene. Det innebærer at det ikke kan pålegges hindringer i adgangen til lovlig tilgjengeliggjort materiale på en måte som kommer i konflikt med Grunnlovens § 100. Lovhjemmelen skal bare brukes til å sikre rettighetshavere mot åpenbare opphavsrettskrenkelser i stort omfang, som følgelig både har kunstneriske og økonomiske konsekvenser. Den skal ikke brukes til å sensurere internett og åpner heller ikke for blokkering av sosiale medier som sådanne.

Åndsverkslov i endring

Åndsverkloven må tilpasses sin tid. På samme måte som deler av gjeldende åndsverklov kan virke utilstrekkelig i moderne øyne, må vi regne med at dagens revisjoner kan fremstå annerledes om noen år. Vi må være forberedt på at fremtidens generasjoner kan komme til å se annerledes på opphavsrett enn vi gjør i dag.

Om delekulturen på sosiale medier er en indikasjon, kan det være grunn til å anta at synet på hva som krenker opphavsretten kan være i endring i mildere retning: Flere tar i større grad som en selvfølge at man har tilgang til, og kan dele, det meste. Imidlertid kan dette også være en indikasjon på at bevisstheten omkring opphavsrett er lav. Dette kan lovforslaget være med på å endre.

Lovgivning er ikke nok

Problemet med at opphavsrett krenkes i stort omfang på internett kan imidlertid ikke løses gjennom lovgivning alene. Utvikling av gode, lovlige tjenester vil være svært viktig for å redusere omfanget av slike krenkelser. Det er i hovedsak bransjens eget ansvar å sørge for utvikling av tjenestetilbudet på internett. Både for musikk og film begynner vi å få gode tilbydere av strømmetjenester og klikkefilm.

Dette skal ikke brukes til å sensurere internett og åpner heller ikke for blokkering av sosiale medier.

Hadia Tajik, kulturminister (Ap)

Utviklingspotensialet på dette området er stort. Men det er ingen motsetning mellom styrket håndheving og utvikling av gode lovlige tjenester. Det er vanskelig å konkurrere mot ulovlige gratistjenester – og styrket håndheving kan bidra til å gjøre det mulig å investere i utvikling av gode, lovlige alternativer.

Balanserte løsninger

Vårt forslag til revisjon av åndsverkloven gir rettighetshaverne bedre muligheter til å forfølge alvorlige krenkelser av opphavsretten på internett. Samtidig berører håndheving av opphavsrett på internett andre viktige hensyn, slik som personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet.

Vi har lagt stor vekt på å finne balanserte løsninger som ivaretar disse hensynene. Dette innebærer blant annet at domstolene skal veie ulike berørte interesser mot hverandre ved vurderingen av om tiltak skal iverksettes. Det vil slett ikke være en automatikk i at rettighetshavere alltid vil vinne frem.

Målet med åndsverkloven er å beskytte dem som skaper, men dette må balanseres mot hensynet til personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet.

Hadia Tajik, kulturminister (Ap)

Målet med åndsverkloven er å beskytte dem som skaper, men dette må balanseres mot hensynet til personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet. Med de nye forslagene vil rettighetshavere – skaperne av åndsverk – gis bedre verktøy for å forfølge åpenbare ulovligheter. Jeg har tiltro til at våre domstoler vil foreta gode vurderinger når dette skal veies mot andre demokratisk viktige hensyn.

Her på Ytring krever vi debatt under fullt navn i kommentarfeltet. Det betyr at vi sletter innlegg som er postet under et pseudonym. Dersom dette skjer deg, oppfordrer vi deg til å legge inn kommentaren din på nytt etter å ha fulgt denne oppskriften. Kommentartrådene på Ytring vil være stengt om natten. Resten av vilkårene våre finner du her.
Klimadebatt mellom miljøvernminister Tine Sundtoft og Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender. Programleder: Astrid Randen

Ytring-TV 13. august

Klimadebatt mellom miljøvernminister Tine Sundtoft og Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender. Programleder: Astrid Randen

Programleder: Sigrid Sollund

Ytring-tv 12. august

Programleder: Sigrid Sollund

Ytring TV med programleder Sigrid Sollund følger opp ungdomspartilederdebatten i Arendal.

Ytring-TV 11. august

Ytring TV med programleder Sigrid Sollund følger opp ungdomspartilederdebatten i Arendal.