I dag står vi ved et veiskille – skal vi føre en nasjonal politikk som gir mer antibiotikaresistens? Eller mindre?
Historien om norsk matproduksjon er en suksesshistorie. En bevisst politikk kombinert med et gunstig klima, høyt utdannende bønder og strengt regelverk har bidratt til at Norge har verdens friskeste mat. I hvert fall per i dag. Men det er ingen selvfølge at det er sånn i fremtiden.
Norge har tatt grep
85 år etter at Alexander Flemming oppdaget penicillin, er stadig flere antibiotika i ferd med å bli impotente. Som biolog visste Flemming at evolusjonen var uunngåelig: Før eller siden ville bakteriene utvikle et forsvar mot de stoffene som skulle bekjempe dem. Og han fikk rett.
I Norge har vi i dag lav medisinbruk blant husdyr. Bruken av antibiotika i norsk landbruk ble redusert med rundt 50 prosent fra 1997–2005.
I Italia bruker de til sammenligning 100 ganger mer antibiotika per kilo produsert mat enn oss. I Danmark har de mistet kontrollen på den farlige MRSA-bakterien, i Norge har vi tatt grep og utryddet den helt fra svineproduksjonen. Til gjengjeld koster altså norsk bacon noe mer enn den som kommer fra det danske industrilandbruket.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Det koster
«Å vite prisen på alt, men ikke verdien av noe», er det noe som heter. Vi har i Norge forbudt kupering av grisehaler og såkalt fiksering av purker. Vi har og et landbruk med lite transport av dyr mellom bruk. Dette gir friskere og mindre stressede dyr, noe som igjen bidrar til langt lavere antibiotikabruk enn EU-landene.
Mindre besetninger gir også økt dyrevelferd i form av lavere smittepress. Syke dyr blir raskere oppdaget i mindre besetninger og kan tidligere få god pleie og riktig behandling.
God dyrevelferd koster. Men god dyrevelferd gir også mindre antibiotikabruk. Overdreven antibiotikabruk har gitt oss resistente bakterier som årlig tar livet av 25 000 mennesker bare i Europa, ifølge EUs Medicines Agency.
To tredjedeler av de 300 000–500 000 tonnene med antibiotika som brukes i verden gis til dyr for å produsere kjøtt. Metoden fører til at bakterier utvikler resistens mot antibiotika, noe som nå virkelig truer menneskers helse. Per i dag bidrar heldigvis Norge i liten grad til denne statistikken.
Senterpartiet ser meget alvorlig på utsiktene til en fremtid uten treffsikker antibiotika. Vi må ta politiske grep før situasjonen kommer ut av kontroll. Senterpartiet vil derfor jobbe for at myndighetene snarest:
- Tar initiativ til at det nedsettes en global krisekommisjon for antibiotikaresistens
- Gjennomfører en norsk utredning av hvordan antibiotikabruk kan holdes nede
- Samarbeider med de øvrige nordiske regjeringene om et felles nordisk mål for redusert bruk
- Iverksetter et sterkt forskningsprogram for antibiotikaresistens
- Utarbeider en handlingsplan for redusert bruk av antibiotika – både innen helsevesenet og veterinærmedisiner
LES OGSÅ: Hvordan skal vi løse resistensproblemet?
Ofres folkehelse for ideologi?
Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller antibiotikaresistens en av de mest alvorlige folkehelsetruslene verden står ovenfor.
Det er flere grunner til at antibiotikaresistente bakterier er et økende problem. En av grunnene er overdreven bruk av antibiotika i helsevesenet og landbruket på verdensbasis. Vi er glade for at folk viser forståelse for at landbrukspolitikk handler om mye mer enn billig mat. Kampen mot antibiotikaresistens viser med all tydelighet sammenhengen mellom hvordan vi produserer maten vår og hvilke helseutfordringer vi vil møte i fremtiden.
Men: Vi har fått en landbruksminister fra Frp som har et ideologisk prosjekt: Maten skal bli billig. Det innebærer at enhetene i landbruket skal bli større, at bonden skal få mindre inntekter, at dyretettheten skal bli større.
En konsekvens av denne politikken kan være at norske bønder over tid må bruke mer antibiotika for å kunne konkurrere med sine koller i Danmark og Nederland.
Å ofre mattrygghet og dyrehelse i et slags ideologisk prøveprosjekt er ikke bare dumt for norske bønder, det er farlig for våre barnebarn.
LES OGSÅ: Antibiotika - et medisinsk klimaproblem
Ingen angreknapp for neste generasjon
I dag tilsettes antibakterielle stoffer i små konsentrasjoner i alt fra deodoranter og tannkrem til oppvaskmiddel og sportstøy. Når disse stoffene tilsettes i små konsentrasjoner drepes de svakeste bakteriene, mens de sterkeste overlever. Slik vil utviklingen føre til at hver ny generasjon av bakterier vil være mer resistente enn den forrige.
At internasjonale storkonsern dytter produktene sine fulle av triklosan, sølv og andre bakteriehemmende stoffer er svært betenkelig. Dette er et resultat av at enkelte bransjer er utenfor politisk styring. Desto mer betenkelig er det dersom en politisk styrt næring som norsk landbruk med viten og vilje skal styres inn i en fremtid med økt behov for antibiotikabehandling og større smittepress.
Det er ingen angreknapp å trykke på for neste generasjon – den unike situasjonen vi har i norsk landbruk i dag kan ikke gjenskapes dersom man om 20 år ønsker seg tilbake til mindre enheter, større geografisk spredning, lite medisinbruk og liten forekomst av smittsomme dyresykdommer.
Ekspertene advarer. WHO slår alarm. Dyrehelse og folkehelse må tas på alvor. Hvis ikke kan billig bacon fort komme til å gi vond ettersmak i generasjoner.
