Husby - Å stemple opprøret til de unge og marginaliserte gruppene i Sverige som pøbelopptreden hindrer oss i å se de sosiale og politiske årsakene til det som skjer i nabolandet, skriver sosialpsykolog Arnulf Kolstad. - Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp

Å stemple opprøret til de unge og marginaliserte gruppene i Sverige som pøbelopptreden hindrer oss i å se de sosiale og politiske årsakene til det som skjer i nabolandet, skriver sosialpsykolog Arnulf Kolstad.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp

Opprør i Sverige

Hvis man vil forstå et opprør, bør man lytte til opprørerne. Da hadde vi kanskje sett at opptøyene i Stockholm har en årsak. Og at de kanskje til og med er nødvendige.

kronikkvignett ytring

Det er lett å forklare noe som skjer ved å beskrive den som handler. Man finner årsakene i personlige egenskaper eller tilbøyeligheter. De som tenner på biler eller kaster stein mot politiet i Stockholms forsteder nå, for eksempel, kan kalles «kriminelle» eller «pøbler» og pøbelopptreden blir en slags forklaring.

Dette er en vanlig måte å årsaksforklare hendelser. Men det er også i de fleste tilfeller en feilaktig måte. Derfor kalles tendensen til å fokusere på personer i stedet for på situasjoner og omstendigheter for den fundamentale feil ved årsakstilskrivelse. Det er grunn til å minne om det når vi skal forsøke å forstå hva som skjer i Stockholms forsteder.

Å stemple opprøret til de unge og marginaliserte gruppene i Sverige som pøbelopptreden hindrer oss i å se de sosiale og politiske årsakene til det som skjer i nabolandet, som har skjedd i andre land – og som kan skje her. Kanskje er opprøret heller ikke så galt, men nødvendig?

De unges begrunnelse for sitt opprør er både moralsk og forståelig.

Arnulf Kolstad, sosialpsykolog

LES OGSÅ: «Dere kommer aldri til å eie Husby

Lytt til dem som gjør opprør

Ved slike hendelser som i Stockholm er det en god ide å lytte til dem som gjør opprør for å finne årsaker og botemidler. Det som gjennom massemedia fremstår uforståelig, dramatisk og meningsløst, har ofte en god begrunnelse og er uttrykk for en rasjonalitet hos dem som handler.

Professor Stephen Reicher, som studerte opptøyene i den engelske byen Bristol på 1990-tallet og som anses som en autoritet på slike hendelser, har avlivet myten om at alle gateopptøyer er resultat av de-individualisering og mobbens irrasjonalitet og voldstilbøyeligheter. Han har påvist en høy grad av meningsfull og gjennomtenkt atferd, sett fra deltagernes side.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Forklaringene til de unge

Kanskje skal vi være glade for at noen reagerer når politiet trekker våpen og skyter folk i hjemmet deres?

Arnulf Kolstad, sosialpsykolog

I Sverige er de unges forklaring på opprøret at de er marginaliserte, arbeidsløse, at ingen hører på dem og tar dem på alvor, at de opplever en håpløshet uten tro på framtida – og at de reagerer på at en 69 år gammel mann blir skutt og drept av politiet i sitt hjem.

Mange i lokalsamfunnet er opprørt over dette. Kanskje skal vi være glade for at noen reagerer når politiet trekker våpen og skyter folk i hjemmet deres? For slike hendelser skal vel ikke gå upåaktet hen? De unges begrunnelse for sitt opprør er dermed både moralsk og forståelig.

I forstaden Husby der opprøret startet har 38 % av de unge mellom 20 og 25 år hverken skoleplass eller jobb, ifølge Aftonbladet. De egentlige årsakene er knyttet til dype sosiale problemer og situasjonen mange unge befinner seg i. Følelsen er at ingen bryr seg, at ingen gjør noe for å rette på den sosiale ulikheten og urettferdigheten som øker for hvert år. Derfor er det god grobunn for opprør og motstand. En dråpe kan få begeret til å renne over flere steder.

I en slik situasjon hjelper det lite å stemple de unge som pøbler eller kriminelle og forsøke å løse problemet med massiv politiinnsats. Det gjør vondt verre ettersom bakgrunnen og årsakene til opprøret forsvinner i gatekampens dramatikk.

På høy tid?

Et opprør mot den bestående orden vil gjerne bli møtt med fordømmelse av flertallet, så sant det ikke skjer i et annet land med et annet «system». I Norden har de fleste ønsket den arabiske våren velkommen.

Kanskje skulle vi hilse velkommen også et opprør mot urettferdigheten, forskjellsbehandlingen og den manglende innflytelsen mange opplever i våre parlamentariske demokratier?

Arnulf Kolstad, sosialpsykolog

Opprør mot regimene i Nord-Afrika og i Midt-Østen har mange betraktet som legitime og nødvendige, og forsvart steinkasting mot politiet og at biler er satt i brann. Når det samme skjer her hjemme, når protestene rettes mot vårt system av dem som er satt utenfor, ikke blir hørt og er uten håp, da får pipa en annen lyd.

Men kanskje skulle vi hilse velkommen også et opprør mot urettferdigheten, forskjellsbehandlingen og den manglende innflytelsen mange opplever i våre parlamentariske demokratier?

Forskjellene øker som kjent også i vår del av verden og våre vestlige politiske og økonomiske systemer er ingen garanti for likhet og rettferdighet. Snarere tvert imot, og det er på høy tid at opprøret kommer, blant annet i Sverige.

Ulikhet og urettferdighet

Det er på høy tid at opprøret kommer, blant annet i Sverige.

Arnulf Kolstad, sosialpsykolog

Markedsøkonomien fører nærmest som en naturlov til større forskjeller og i Sverige har forskjellene økt særlig sterkt. Ifølge en OECD rapport fra 2011 var veksten i inntektsulikhet mellom 1985 og 2008 større i Sverige enn i noe annet OECD-land. Inntektene til de 10 % rikeste er 6 ganger så høy som blant de 10 % med lavest inntekt. I 1990 var forskjellen 4 til 1. Inntektsgapet mellom de 10 % best og dårligst betalte har blitt 5 ganger så stor siden 1980-tallet. Dermed har den relative fattigdommen og den opplevde urettferdigheten også økt betydelig.

Mange av dem med lavest inntekt bor i forstedene i Stockholm. De ser rikdommen som øker i andre bydeler og opplever en urettferdig forskjell som øker år for år uten at noen gjør noe for de mange unge som faller utenfor. Relativ fattigdom, arbeidsløshet og håpløshet er et giftig brygg.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Det trengs noe mer

Særlig de brutte framtidsdrømmene og opplevelsen av at livet har lite meningsfullt å by på gjør at mange unge velger de dramatiske virkemidlene når anledningen byr seg. De har lite å tape, føler ikke ansvar og lojalitet overfor et storsamfunn som ikke bryr seg om dem, men lar dem synke dypere ned i fattigdom og håpløshet. Når de også opplever at politiet slipper unna med voldsbruk i forstedene og at den volden myndighetene utøver aldri blir straffet, da øker frustrasjonen og sinnet mot «det bestående».

Relativ fattigdom, arbeidsløshet og håpløshet er et giftig brygg.

Arnulf Kolstad, sosialpsykolog

På samme måte som opprøret i Nord-Afrika og Midt-Østen er det vanskelig å få øye på en ideologi eller politiske linje. Det handler både der og her om å rive ned og fjerne, mer enn å bygge opp og skape. Kanskje er det tid for en grundigere teoretisk debatt om et nytt og annerledes samfunn der pengemakta reduseres og likhet prioriteres. For å gjennomføre det trengs mer enn opprøret til de unge i Sverige.

Her på Ytring krever vi debatt under fullt navn i kommentarfeltet. Det betyr at vi sletter innlegg som er postet under et pseudonym. Dersom dette skjer deg, oppfordrer vi deg til å legge inn kommentaren din på nytt etter å ha fulgt denne oppskriften. Kommentartrådene på Ytring vil være stengt om natten. Resten av vilkårene våre finner du her.
Klimadebatt mellom miljøvernminister Tine Sundtoft og Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender. Programleder: Astrid Randen

Ytring-TV 13. august

Klimadebatt mellom miljøvernminister Tine Sundtoft og Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender. Programleder: Astrid Randen

Programleder: Sigrid Sollund

Ytring-tv 12. august

Programleder: Sigrid Sollund

Ytring TV med programleder Sigrid Sollund følger opp ungdomspartilederdebatten i Arendal.

Ytring-TV 11. august

Ytring TV med programleder Sigrid Sollund følger opp ungdomspartilederdebatten i Arendal.