Seksuelle krenkelser er et maktovergrep. En leder eller tillitsperson misbruker sin makt ved å tråkke over andres intimitetsgrenser. Det er ofte vanskelig å se fra den mektiges posisjon, og krenkelsene blir derfor kalt noe langt mer sympatisk enn krenkelse og maktovergrep – der hvor handlingene overhodet erkjennes.
Den som blir utsatt for dette, blir på sin side påført en opplevelse av skyld og skam – og medansvar. Det er en del av selve overgrepet. Derfor er veien svært lang for mange til å fortelle om det de er blitt utsatt for.
LES: Kaller inn jenter til sexavhør
I praksis å legge til rette for overgrep
Om Jehovas vitner forholder seg til krenkelser slik det beskrives i de siste dagenes artikler, gjør det veien enda lengre. Troverdighet måles først og fremst i at den som har begått krenkelsene erkjenner. Det gjør sjelden vedkommende om det er noen sjanse for å slippe unna anklagene.
Selv om anklagene oversendes til politiet, har Jehovas vitner dermed likevel sørget for å formidle at de tror mer på tillitspersonen i egne rekker enn på den som kommer med slike anklager.
Den framgangsmåten som er beskrevet i NRKs artikler viser mangel på kunnskap og grunnleggende forståelse for hva seksuelle krenkelser er. I praksis legger Jehovas vitner til rette for nye maktovergrep. De fleste kirkesamfunn og kristne organisasjoner i norsk sammenheng har tatt et oppgjør med denne måten å forholde seg til seksuelle krenkelser på.
LES: Tidligere ledere mener Jehovas vitner dysser ned overgrep
LES OGSÅ: Kronikk: «Jehovas vitner og verden»
Er overgrep vanligere i religiøse miljøer?
I ethvert miljø som etablerer tette sosiale bånd basert på tillit, kan posisjonen tilliten gir, misbrukes til å krenke et medmenneske. Dette gjelder i politiske organisasjoner (aktualisert i en rekke saker i media i de siste månedene), speiderbevegelse, idrettslag – eller i religiøse miljøer.
Statistikk sannsynliggjør at det er færre seksuelle overgrep i kirkelig sammenheng enn i samfunnet for øvrig. Dette er imidlertid ikke noe argument for å redusere alvoret i at det skjer også i disse miljøene.
LES: – Jeg ble seksuelt misbrukt
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Når seksuelle krenkelser skjer i sammenhenger som hevder å basere seg på et kristent verdigrunnlag, innebærer det å gå imot institusjonens verdier, som holder menneskeverdet høyt og som derfor nettopp skal beskytte barn og voksne mot maktovergrep og krenkelser.
Forhindrer avdekking av overgrep
Det mest alvorlige er likevel ikke at seksuelle krenkelser avdekkes, men mekanismene som forhindrer at overgrepene blir avdekket. I etablerte kirkesamfunn og kristne organisasjoner viser historien spesielt fram til cirka 1990 at det er brukt mye krefter på å tie i hjel at overgrep skjer og til å beskytte kirkelige medarbeidere som er anklaget for krenkelser.
LES: Tilsvaret fra Jehovas vitner
I løpet av de siste 15 årene har imidlertid kirkesamfunn og kristne organisasjoner i Norge tatt et oppgjør med dette og etablert retningslinjer og beredskapsplaner for å håndtere anklager mot egne ansatte og tillitspersoner. Dette planverket viser at en i holdning og handling vil prioritere å ivareta den som er krenket, framfor å beskytte tillitspersoner og organisasjonens renommé.
En forutsetning for å forebygge at seksuelle krenkelser skjer, er å erkjenne at det skjer. Dette er den viktigste lærdommen fra det arbeidet som er gjort på dette feltet.
Hva med Jehovas vitner?
Pressetalsmannen til Jehovas vitner – Tom Frisvold – har svart på en del spørsmål om bevegelsens praksis i møte med anklager om seksuelle krenkelser. Han sier for det første at når lederskap i bevegelsen får kjennskap til anklager om seksuelle krenkelser mot barn, så formidles dette til politiet.
Frisvold hevder at bevegelsen krever to vitner når anklager settes fram, fordi de følger bibelske prinsipper for å avklare om den anklagede fortsatt kan være medlem eller ikke.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Dersom dette er essensen i bevegelsens retningslinjer, vitner det om en kultur som i liten grad tar den som opplever seg krenket på alvor. Det kan godt være at intensjonen er å ta vare på den som er rammet. Resultatet vil likevel være at lederskapet leverer fra seg anklagene til politiet for dernest å være mer opptatt av å bevare sitt renommé. Man gjennomfører en intern justis som i praksis dekker over overgrep som kan ha skjedd, og beskytter den anklagede. Det er med andre ord en gjentagelse av den historien som er beskrevet i en rekke artikler de siste dagene.
Offentliggjør retningslinjene
Jeg vil utfordre og invitere Jehovas vitner til å offentliggjøre de retningslinjene de legger til grunn for å håndtere anklager om seksuelle krenkelser. Det vil bidra til en åpenhet som gir mulighet for å vurdere bevegelsens troverdighet når det hevdes at de forholder seg rett til denne typen anklager.
Det som er formidlet så langt gir grunn til stor bekymring for den utsattes posisjon og mulighet for å bli ivaretatt. Så langt tyder det på at den anklagede i Jehovas vitner gis store muligheter for å slippe å bli ansvarliggjort for anklagene om seksuelle krenkelser.
