Jeg vil helst ikke ha ungdom i fengsel. Regjeringen har helt fra sin tiltredelse arbeidet målrettet med tiltak overfor ungdom som begår kriminelle handlinger. Og det virker. Antall straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år går ned og det er færre ungdommer i fengsel.
Likevel finnes det noen svært få ungdommer som begår så alvorlig kriminalitet at de er til fare for seg selv og omgivelsene. Hva har de gjort for at retten beslutter at de skal varetektsfengsles eller få en fengselsstraff?
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Store og sammensatte problemer
Vanligvis dreier det seg om voldtekt, grov vold, og væpnede ran.
Ungdommer som begår slik kriminalitet har gjerne store og sammensatte problemer. De er nærmest blitt oppgitt av alle rundt seg, til tross for at de trenger hjelp. Det kan likevel ikke være slik at et dårlig utgangspunkt fritar ungdom for ansvar. Derimot stiller det store krav til oss som samfunn, når det gjelder hvordan vi møter ungdommene og hvordan vi følger dem opp.
Vi må møte alvorlig kriminalitet med en tydelig reaksjon – også når lovbryteren er under 18 år. Men for at reaksjonen skal virke, må den tilpasses ungdommens livssituasjon og behov.
Prosjekt Oppfølgingsteam for unge lovbrytere ble prøvd ut i fire bykommuner i perioden 2006 – 2008, som et av regjeringens viktigste forebyggende tiltak. En mulig kriminell løpebane skulle motvirkes ved å ta utgangspunkt i den enkelte unges situasjon og behov. Det ble blant annet arbeidet etter en «konfliktrådsmodell». Prosjektet ga gode resultater, og regjeringen viderefører grunntanken i prosjektet gjennom den nye straffereaksjonen – ungdomsstraff.
LES OGSÅ BARNEOMBUDETS KRONIKK: Fengsel er ikke for barn
Ungdom i fengsel
Regjeringens overordnede mål er at ungdom ikke skal sitte i fengsel, både fordi det er skadelig for dem, og fordi mange av dem som har vært fengslet, begår ny kriminalitet. I tråd med barnekonvensjonen skal fengsel for ungdom derfor bare brukes i helt spesielle tilfeller når alle andre alternativer er vurdert og funnet utilstrekkelige.
I 2010 og 2011 satt det i gjennomsnitt ti ungdommer i fengsel i Norge til enhver tid, enten i varetekt eller på dom. Vi har som mål å redusere antallet, og har satt i gang flere tiltak. Blant annet har vi begrenset adgangen til varetektsfengsling av unge under 18 år, og sørget for at vilkårene for varetektsfengsling skal prøves minimum hver annen uke. Som resultat av dette ser vi nå en nedgang i antallet unge innsatte. I den aller seneste tiden har det sittet mellom 4 og 5 ungdommer under 18 år i fengsel.
SE OGSÅ P3-DOKUMENTAREN OM UNGDOM I FENGSEL: En samfunnsfiende
Ungdomsstraff
Et av de viktigste tiltakene i den nye loven for å redusere antall ungdommer i fengsel er en ny straffereaksjon – ungdomsstraff. Ungdomsstraffen er for de mellom 15 og 18 år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet.
Reaksjonen er et alternativ til fengsel og i enkelte tilfeller samfunnsstraff. I den nye reaksjonen skal sosial kontroll gjennom tett oppfølging erstatte fengselets fysiske kontroll. Reaksjonen skal idømmes av domstolen og vil vare et halvt til to, unntaksvis tre år. Det sentrale er å styrke den unges ressurser og vilje til å ta et oppgjør med egen kriminalitet.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Egne ungdomsenheter
I unntakstilfeller vil det likevel kunne være nødvendig å fengsle mindreårige, ut fra et behov for å skjerme samfunnet. For å redusere skadevirkninger av fengelsoppholdet og legge til rette for en bedre rehabilitering vil regjeringen etablere to egne ungdomsenheter med til sammen ti plasser. Enheten i Bergen åpnet i 2009 i midlertidige lokaler. Mer permanente lokaler med plass til fire ungdommer vil stå klar første halvår av 2014. Det arbeides også med etablering av en tilsvarende enhet på Østlandet med seks plasser. I enhetene vil ungdommene få tett oppfølging av høyt kvalifiserte ansatte med blant annet barnevernsfaglig, pedagogisk, helsefaglig og fengselsfaglig utdannelse.
Enhetene skal ha et tverretatlig team som skal påse en flerfaglig tilnærming til barnas behov, og sikre at relevante forvaltningsmyndigheter følger opp den innsatte både under og etter straffegjennomføringen. De unge vil få tilbud om aktiviteter og tilbud i lokalsamfunnet. Disse enhetene, hvor kriminalomsorgen har ansvaret for ungdommene i en avgrenset periode, vil bidra til å sikre at de unge får den hjelpen de faktisk trenger.
Det er få ungdommer som begår alvorlig kriminalitet. Vi håper at de nye tiltakene gjør at vi får flere ungdommer over i et annet spor.
