Til enhver tid sitter omtrent ti barn i norske fengsler. De fleste av dem behandles som voksne. Alle diskusjoner om fengsel må starte med å understreke hvor tøff fengselstilværelsen er. Friheten blir tatt fra deg, og alle dører er låste. Man soner sammen med voksne som har begått alvorlig kriminalitet. Det er en hard virkelighet.
I tillegg eksisterer det en egen fengselskultur. Kulturen oppstår fordi man i fengsel utsettes for så tøffe forhold at man utvikler et forsvar mot selve fengselssystemet.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
En forbryterskole
Fengselskulturen fungerer som en forbryterskole som påvirker både holdningene og språket til de innsatte. Man trenger ikke være rettsosiolog eller fengselsforsker for å forstå at unge vil være ekstra utsatt. I årene fra man er 15 til man er 18 er man veldig sårbar for uheldig påvirkning. I møte med voksne kriminelle vil noen av de unge bli inspirert, mens noen vil bli livredde. Begge alternativene er uholdbare - både for barna og for samfunnet.
Derfor er Barneombudets klare utgangspunkt at barn ikke skal settes i fengsel.
FNs barnekonvensjon slår fast at barn bare skal fengsles som en «siste utvei og for kortest mulig tidsrom». Dette forplikter norske myndigheter til å utvikle, og alltid vurdere alternativer til fengsel når ungdom begår kriminelle handlinger.
LES OGSÅ JUSTISMINSTERENS KRONIKK: Hvorfor må noen ungdommer sone?
Har flere alternativer
I dag har vi flere alternativer til fengsel for ungdom – det nyeste av dem er ungdomsstraff. Kort fortalt er ungdomsstraff tett sosial oppfølging av unge lovbrytere som har begått alvorlig kriminalitet. Den har som mål både å straffe og å rehabilitere. Sosial kontroll utenfor fengselsmurene skal gjennom tett oppfølging og klare rammer, erstatte fengselets fysiske kontroll. Samtidig skal voksne rundt ungdommen samarbeide for å få ham eller henne ut av det negative handlingsmønsteret som ligger bak kriminaliteten. Skole, jobb, idrett, ruskontroll og sinnemestring kan spille en sentral rolle i straffegjennomføringen. Forskning viser at hvis man blir møtt med et opplegg som legges nøye opp etter det enkelte barnets situasjon og behov, så kan rehabiliteringen fungere.
SE OGSÅ P3-DOKUMENTAREN OM UNGDOM I FENGSEL: En samfunnsfiende
Ungdomsstraffen ble enstemmig vedtatt i stortinget før jul 2011. Den vil ikke tre i kraft før tidligst i 2014. Det er uholdbart at regjeringen bruker så lang tid på å iverksette dette viktige tiltaket.
Uavhengig av alternativene er lovverket vårt slik at noen unge kriminelle må tilbringe tid bak murene. For de barna dette gjelder pålegger barnekonvensjonen norske myndigheter å legge soningsforholdene til rette. Barn skal ikke sone sammen med voksne. De skal ha skole og sosialfaglig støtte. Man må tenke løslatelse fra dag én. I Bergen er det opprettet to ungdomsplasser i et fengsel som et forsøk på å få til noe av dette.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
En utfordring til regjeringen
Siden 2009 har det vært planlagt å lage seks tilsvarende plasser på Østlandet. Fortsatt er det ikke bestemt hvor plassene på Østlandet skal ligge. I mellomtiden har flere hundre ungdommer vært innom helt ordinære norske fengsler, uten den oppfølgingen de har krav på etter barnekonvensjonen.
Barneombudet utfordrer derfor regjeringen til å holde løftet sitt, og gi unge lovbrytere en fair sjanse til rehabilitering. Målet må være at ingen skal i fengsel. Skal noen fengsles, må de få forsvarlig oppfølging. For hvert år som går uten at disse viktige og vedtatte løsningene kommer på plass, mister utsatte ungdommer avgjørende muligheter til å få endret livene sine. De blir også frarøvet rettighetene sine.
For akkurat nå sitter det barn i helt vanlige norske fengsel. Det skal barn aldri måtte gjøre!
