Første verdenskrig er det store vendepunktet i det 20. århundre. Det var den, og begivenhetene i kjølvannet av den, som bestemte de store og dystre historiske linjene i forrige århundre.
Den har med all mulig rett blitt betegnet som det 20. århundres urkatastrofe.
Mer tilfeldig enn nødvendig
Det er lett å trekke opp store linjer frem mot første verdenskrig: Stormaktskonflikter, eksplosiv nasjonalisme flere steder, et militaristisk og aggressivt Tyskland som ikke var fornøyd med å være en europeisk stormakt, men som hadde ambisjoner om å bli en verdensmakt.
Alt dette gjør at det vanskelig å tenke seg at krig helt kunne vært unngått. Som kjent ble første verdenskrig utløst av skuddet i Sarajevo. Begivenhetene rundt denne utløsende hendelsen var ganske så tilfeldige, og det vil naturligvis være mulig å tenke seg at attentatet aldri fant sted, eller i det minste at det ikke var vellykket. Men hva så?
Uten attentatet i Sarajevo, ville det ganske sikkert ikke brutt ut noen storkrig i Europa sommeren 1914.
Men stormaktene – noen av dem i hvert fall – ventet på en passende anledning. Om ikke Sarajevo, ville det antagelig ha dukket opp en annen.
Verdenskrigen i den form og det omfang den fikk, var likevel ikke en logisk nødvendig følge av utviklingen i Europa før 1914. Det er ikke sikkert at en europeisk storkrig ville blitt en verdenskrig. Det er også mulig å forestille seg at den krigen som brøt ut sommeren 1914 kunne fått et annet forløp, uten så dramatiske følger som den første verdenskrig vi kjenner.
Hva om: Rask tysk seier
Om vi skal se på alternativer til vår første verdenskrig, vil en interessant mulighet være en rask tysk seier, en avgjørelse allerede høsten 1914. Som kjent mislyktes den tyske angrepsplanen mot Frankrike.
Men det var mange tilfeldigheter som gjorde at franskmennene stanset den tyske angrepsbølgen. Eksempelvis var det uenighet og usikkerhet i den britiske regjeringen om Storbritannia burde gå med i krigen. Hvis britene hadde holdt seg nøytrale, eller bare hvis de hadde nølt noen uker, kunne tyskerne ha erobret Paris og tvunget Frankrike til å kapitulere. Deretter ville det ha vært relativt lett match å sette Russland ut av spill.
Hva ville følgene av en sånn rask tysk seier ha vært?
Moderat fred og tysk stormakt
I første omgang kan man forestille seg en relativt moderat fred, en diplomatisk kompromissløsning. Det ville neppe vært tale om en drakonisk Versaillesfred-lignende fredsslutning.
Først og fremst ville Tyskland ha etablert seg som en hegemonisk stormakt i Europa. Den lille naboen Belgia ville ha måttet akseptere en eller annen form for tysk overhøyhet og minst en tysk flåtebase. Frankrike ville også ha blitt avgjørende svekket som stormakt. Muligens i form av mindre avståtte landområder. Både Frankrike og Belgia ville dessuten ha måttet gi fra seg koloniområder i Afrika.
I øst ville Tsar-Russland blitt kraftig svekket. Kanskje i form av avståtte landområder til Tyskland. Men først og fremst ved at egne stater ville ha brutt ut under tysk overoppsyn: Polen, Ukraina, Finland, de baltiske landene.
Storbritannia ville ha beholdt sitt oversjøiske imperium og sin marine, og på den måten vært en motvekt mot det tyske hegemoniet på det europeiske kontinent.
Økonomisk ville Tyskland ha forsøkt å etablere sitt hegemoni gjennom et felles marked – et Europäischer Bund. Både allierte land, nyopprettede stater under tysk beskyttelse og overvunne fiender som Frankrike ville ha vært med. Storbritannia ville antagelig stått utenfor.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Med en hurtig tysk seier i 1914 ville krigen ikke blitt kjent som første verdenskrig. Den ville vært en begrenset europeisk stormaktskrig. Første verdenskrig, slik vi kjenner den, er i sitt forløp og sine konsekvenser ansvarlig for at det 20. århundre ble menneskehetens grusomste og mest blodige århundre til nå. Man kan si at verden gikk av hengslene.
Med en rask tysk seier ville man unngått det aller meste av disse følgene. I første omgang gjelder det selve krigsforløpet: det ville ikke vært noe blodbad i skyttergravene på vestfronten, der tusener på tusener av menneskeliv kunne bli ofret på noen timer for å vinne noen kvadratmeter land. Man ville også ganske sikkert ha unngått den store influensaepidemien i kjølvannet av krigen, en epidemi vi kjenner som Spanskesyken. Den krevde flere menneskeliv enn selve krigen.
Ingen Hitler
Uten første verdenskrig, ville det ikke blitt noe naziregime i Tyskland. Ingen Fører og rikskansler Hitler. Ingen jødeutryddelser i milliontall. Ingen annen verdenskrig.
Uten første verdenskrig ville det heller ikke blitt noen bolsjevikrevolusjon i Russland og ikke noe Sovjetunionen. Ikke noe totalitært system bygget opp på konsentrasjonsleire, nakkeskudd, spyttslikking og angiveri. Ingen sosialistisk revolusjon ovenfra med panservogner i Øst-Europa. Og som en mer indirekte konsekvens: Ingen maoistisk bondekommunisme i Kina, ikke noe Pol Pot-regime i Kambodsja.
Viser katastrofens størrelse
Det er i et slikt perspektiv man må se en kontrafaktisk tysk seier i 1914. På kort sikt ville et slikt tysk hegemoni i Europa vært ganske guffent. Men det militaristiske tyske keiserriket ville ikke vart evig det heller, det ville vært sterke indre spenninger i det. I en slik alternativ verden kunne blitt mye nasjonalistisk uro i Mellom- og Øst-Europa, det kunne blitt bitre revansjeoppgjør mellom Frankrike og Tyskland og militære konflikter mellom Storbritannia og Tyskland, og vi i Norge ville vært nødt til å lære oss tysk på skolen alle sammen.
Men tenk hva menneskeheten ville blitt spart for!
Dette kontrafaktiske scenarioet med en rask tysk seier i 1914 er ikke det mest gunstige alternative historiske scenarioet det er mulig og rimelig realistisk å forestille seg heller, om vi tar utgangspunkt i sommeren 1914. Men det er etter min mening godt egnet til å vise hvilken katastrofe første verdenskrig var.
Dette scenarioet, og en rekke andre kontrafaktiske historiske scenarioer, er nærmere utdypet i kronikkforfatterens bok «Historien om det som ikke skjedde» fra 2004.
