Sykemeldingsproblematikk er ofte i nyhetsbildet for tiden. NAV melder at sykemeldingstallene går ned, men at diffuse sykemeldingsgrunner øker betydelig. Folk, flest kvinner, sykemeldes på grunn av trøtthet og slapphet.
Det bekymrer NAV, som ber folk tenke seg om. Arbeidsminister Huitfeldt sier på Dagsrevyen av sofaen er en fiende. Utsagnene er eksempler på unyanserte meninger og holdninger - fra to med definisjonsmakt.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Ingen enkle forklaringer og løsninger
NAV etterlyser mer presise diagnoser med en underliggende medisinsk forklaring. Det finnes sjelden enkle forklaringer eller løsninger på helseproblemer og sykemeldingsgrunner. Det er vår erfaring etter å ha arbeidet som fysioterapeuter med spesialisering i psykomotoriske fysioterapi i mer enn 25 år.
I vår yrkeshverdag møter vi mange av de sykemeldte med såkalte diffuse eller sammensatte plager, folk som har fått kroppslige smerter og symptomer av en hverdag de ikke tåler. Å stramme muskler gjennom lang tid i et forsøk på å ha kontroll, holde ut og klare alt, gjør folk dårlige. Kroppen svarer med smerter, pusteproblemer, slitenhet, uro og søvnløshet. Plagene er tydelige, men gir ikke utslag på blodprøver og høyteknologiske medisinske undersøkelser.
Uttrykket «diffuse plager» sier etter vår mening mer om utilstrekkelig medisinsk tenkning og diagnosesystem enn om plagene.
Diagnosesystem i utakt med virkeligheten
Dagens medisinske kart – diagnosesystemet – stemmer ikke alltid med terrenget som er folks plager.
En snever definisjon av «gyldige» sykemeldingsgrunner kan bidra til å forsterke pasientens egen, ofte desperate jakt på å finne enkle forklaringer og løsninger på sine plager. Det resulterer i mange tilfeller til gjentatte legebesøk og nye undersøkelser. Er smertene uttrykk for uoppdaget sykdom, «bare nerver», eller noe jeg innbiller meg?
Rådende medisinsk forståelse ser fysisk og psykisk helse som uavhengig av hverandre, og folks plager passer ikke inn i diagnosebåsene. Folk flest synes å forbinde det psykiske med psykiske lidelser og vil ha seg frabedt at deres plager har noe med «det psykiske» å gjøre. Det gjør det ekstra problematisk. Det underkjennes at alle har en psykisk helse og at det kroppen uttrykker kan forstås som vår historie.
Diffuse lidelser kan påvises
Folk kan trenge hjelp til å forstå sammenhengen mellom de kroppslige spenningene, plagene og livet de lever. En anspenthet over tid gir kroppslige endringer. For mange kan det bli et vendepunkt om en fagperson spør dem om, og undersøker hele kroppen. I mange tilfeller kan kroppslige funn konkret påvises som forenlig med plagene. Det kan være starten på å gyldiggjøre, forstå og håndtere slitenhet og ubehagelige følelser. Plagene er ikke lenger diffuse eller uforståelige.
Sosiologen Antonovskys teorier, som er mye brukt i helsefremmende arbeid, understreker betydningen av opplevelse av sammenheng. Det handler nettopp om dette; hvordan vi forstår og håndterer «stressfaktorer» som uunngåelig møter oss i livet.
LES OGSÅ: - Alt for mange av oss føler at me treng ein «oppkvikkar»
Kroppen sier ifra
Noen sier at folk må kjenne mindre etter. For noen er det nok slik, men for langt flere ser vi at problemet er at de har vendt seg av med å kjenne etter. De har trosset smerter og slitenhet over lang tid og gått på viljen uten å høre kroppens tale. Etter hvert stivner og stilner kroppens uttrykk. Vi kjenner ikke lenger om vi er anspente eller avspente, bare en økende grad av plager.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Det er naturlig og friskt at kroppen sier ifra når belastningene over lang tid er store. Når det gjelder trening, som for tiden er et helsemantra, kan taktendring for noen bety å trene mer eller annerledes, for andre å gå en tur og - etter vår erfaring - for atter andre å trene mindre og hvile mer. Gjerne på sofaen.
I en tid med mye snakk om å tenke positivt og konstruktivt, er det viktig å huske på at det er lov å slippe til ubehagelige tanker og følelser. Ulike typer terapi og coaching skal hjelpe oss til å tenke de riktige tankene, de positive og konstruktive. Med krav om å tenke de riktige tankene og språk om sofaen som en fiende, blir det ikke mye hvile eller rom for å ta livet slik det er. Vi har ikke godt av å ta oss sammen, være flinke og på hugget hele tiden.
Helse og definisjonsmakt
Det finnes ikke enkle forklaringsmodeller med entydige oppskrifter på å fremme helse og redusere sykemeldingstallene.
De fleste ønsker å være på jobb. Vår erfaring som fysioterapeuter er at det er tungt for folk å bære «usynlige» plager, og ekstra tungt når de heller ikke forstås av helsevesen, NAV og politikere. Sykemeldingsgrunnene er tydelige signaler til samfunnet vi lever i. Hvordan vi kan håndtere livet i krysningen mellom hverdagens krav og egen helse bør møtes med flere innfallsvinkler av de som har definisjonsmakt.
