De gjenskaper the Big Bang

Av:

"Katta" på besøk i regne-senteret i CERN. Foto: NRK

CERN ble stiftet for 50 år siden, og er i dag et kraftsentrum for fysikk i Europa. 20 medlemsland – deriblant Norge – satser stort på forskningen som foregår her. Hvordan ble universet til? Hvordan virker kreftene i universet? Mulighetene til å utforske dette i praksis og ikke bare i teorien, trekker fysikere fra hele verden til CERN. Mer enn 7.000 vitenskapsfolk jobber med eksperimentene. Foruten å ha fostret diverse Nobelprisvinnere i fysikk, er CERN også stedet der world wide web så dagens lys. I dag bygger CERN opp en av verdens største regne-sentraler i håp om å kunne takle nærmest uendelige datamengder i fremtiden.

LHC – verdens største atomknuser

Partiklene spruter, blant dem kanskje Higgs partikkel. Ill.: CERN

CERN er kjent for partikkelakseleratorene sine - atomknusere som skaper ny fysikk. Nå satses det i en helt ny skala. Maskinen de bygger skal simulere the BIG BANG og heter Large Hadron Collider (LHC). Den legges i ring under jorda utenfor Genève og kommer til å bli verdens største. Maskinen skal skape energisituasjoner som ikke finnes på jordkloden i dag, men som engang fantes ved universets begynnelse. Dette skjer når protoner kolliderer med hverandre i en fart av lysets hastighet. Partikkelkollisjonene skal fanges opp av to kjempedetektorer – Atlas og CMS. I eksplosjonsøyeblikket spruter det fram en mengde nye og ukjente partikler – i kvarkenes størrelsesorden.

De store spørsmålene

Slik kunne Big Bang ha sett ut. Ill.: York Films

CERN utforsker de fundamentale spørsmålene i fysikkens verden.

- Hvordan ble alle ting til? Hvordan ble energi til masse.

- Hva består mørket i verdensrommet av?

- Hvilke krefter holder alle ting sammen – fra det minste atom til den største galakse?

Èn stor kraft bak alt

Professor Steinar Stapnes leter etter urkraften i universet. Foto: NRK

Kanskje finner de et system av partikler som kalles supersymmetri. Det vil være et bevis på at de fire kreftene som holder universet sammen og driver det framover, egentlig stammer fra samme kraft. Kreftene vi ser i dag er gravitasjon, elektro-magnetisme og to typer kjernekrefter: den sterke og den svake. Nordmannen Steinar Stapnes er professor i partikkelfysikk og prosjektleder for Atlas-detektoren i CERN. - Hvis vi går lenger og lenger tilbake i Universets historie, til energitett-hetene som fantes i øyeblikket etter The Big Bang, ser vi at disse kreftene begynner å ligne på hver-andre. De får samme styrke, en identikasjon på at kanskje det her er samme kraft, sier Stapnes.