– Jeg føler at de tar fra meg barnet mitt

Gine Engelsgård er mor til en mann med Downs syndrom. Sønnen Erik (21) bor på Klostergården, en privat omsorgsbolig i Tjøme kommune.

Stedet drives av Camilla Murel og Jan Yngve Sivertsen, og sammen med verge Bjørn Wrige har de bestemt at moren kun får se sønnen til fastsatte tider.

– Jeg får kun treffe ham på torsdager, samt én helg i måneden, forteller Engelsgård.

Hun mener konflikten har bakgrunn i et uventet besøk hos sønnen i fjor sommer.

– Da fant jeg Erik sittende alene på gårdsplassen, ustelt og ubarbert. Han var ikke vasket, luktet vondt og hadde ikke på seg brillene sine. Det var vondt å se, og jeg ga klar beskjed om at dette ikke var bra og det bidro til samværsavtalen.

– Fungerer dårligere

Camilla Murel og Jan Yngve Sivertsen benekter at Erik var ustelt eller at dette besøket er grunnen til samværsavtalen, men de sier at de ikke kan uttale seg om saken av hensyn til taushetsplikten. Heller ikke vergen Bjørn Wrige, vil si noe om dette.

– Jeg kan bekrefte at jeg har opprettet en samværsavtale med mor, men utover det kan jeg ikke kommentere saken, sier Wrige.

Føler seg lurt

Gine Engelsgård forteller at hun selv var verge for sønnen tidligere, men etter en livskrise gikk hun inn i en stor depresjon og da ble vergerollen overtatt av en annen, etter anbefaling fra Klostergården.

Dette samarbeidet fungerte dårlig og i høst ble vergerollen overtatt av Bjørn Wrige. Gine Engelsgård forteller at dette har bidratt til konflikten med Klostergården og vergen. Hun sier hun følte seg lurt til å si fra seg vergerollen.

– Jeg følte de gikk inn for å ta fra meg barnet mitt og da reiste jeg meg opp som en løvinne med klør, forteller Engelsgård.

Engelsgård sier hun trodde vergen skulle ta seg av det økonomiske rundt Erik, men opplever at hun har mistet all rett overfor sønnen. Når Erik skal til klubben må han ta taxi til henne. Hun får ikke lov til å hente ham.

– Jeg forstår ikke hvorfor Erik må bruke av sin lille trygd på å ta taxi når jeg kan hente ham.

Wrige bekrefter at Erik må ta taxi fra Klostergården til mor, men vil ikke si hvorfor.

Mange klager på verger

Jens Petter Gitlesen, leder av Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), reagerer sterkt på saken.

– Dette opplever jeg som et brudd på menneskerettighetene. Det er grunnlovsstridig og et alvorlig angrep på folks frihet, sier Gitlesen.

Gitlesen forteller at en verge ikke har rett til å bestemme over den de er verge for dersom denne personen ikke er fratatt sin rettslige handleevne, noe Erik ikke er.

– Dersom det oppstår uenighet er det personen selv og ikke vergen som skal bestemme, sier Gitlesen.

• Les også: Protesterer mot «institusjonspregede» omsorgsboliger

Fylkesmannen avgjør

Gitlesen forteller at det ikke er uvanlig at det oppstår konflikter med pårørende, men at kun politiet kan gi et besøksforbud.

– Hvis de mener mor er en slik plage at de ikke kan ha henne på besøk, må de be politiet utstede et besøksforbud eller be retten frata sønnen den rettslige handleevnen.

– NFU og jeg er uenige, men jeg har sendt saken videre til Fylkesmannen, så får de avgjøre dette, sier verge Bjørn Wrige.

Oppdatert: Før artikkelen første gang ble publisert sa Camilla Murel og Jan Yngve Sivertsen at de ikke kunne uttale seg om saken av hensyn til taushetsplikten. Etter å ha lest saken har de følgende kommentarer:

– Mor har ikke vært verge selv, og har følgelig heller ikke blitt fratatt vergerolle. Sønnen var ikke ustelt. Han trives godt hos oss, jobber i fjøs med dyr hver dag og bader hver kveld. Han har aldri brukt trygden sin på drosjekjøring til og fra mor, det har Klostergården hele tiden betalt.

Ekteparet sier også at samværsavtalen ikke har noe med mors besøk å gjøre, men ble laget av helt andre årsaker som ikke kan utdypes på grunn av taushetsplikten. De presiserer også at det er Fylkesmannen som oppretter verger.