Slik er Pussy Riot på norsk

Den russiske performancegruppa Pussy Riot ble verdensberømte over natta, da de i februar i fjor tok seg inn i Frelserkatedralen i Moskva og sang «Jomfru Maria, jag Putin vekk!».

Nå er gruppas tekster oversatt til norsk og utgitt i boka «En pønkebønn for frihet».

– Tekstene er viktige for å forstå hvordan nabolandet vårt nå gjennomgår en av de mest grunnleggende samfunnsendringene siden Sovjetunionens sammenbrudd, sier Russlandforsker Martin Paulsen ved Universitetet i Bergen.

– Pill råtten politikk

– Da jeg fikk tilbudet om å oversette tekstene, tenkte jeg at det kunne være en fin mulighet til å synliggjøre hva Pussy Riot står for. Jeg følte at det som ble presentert i norsk media om Pussy Riot i fjor, i stor grad var preget av rettssaken og at det politiske budskapet til gruppa kom i skyggen, sier Paulsen.

• Les også: Ett år siden Pussy-Riot konsert.

– Hovedbudskapet til gruppa er at det politiske systemet i Russland i dag er pill råttent og at for at Russland skal bli et bedre land å leve i, så må man i større grad la individet utvikle seg til et individ som stiller spørsmål istedenfor å bare godta den sannheten som myndighetene serverer, sier han.

– Putin har pissa på seg

Pussy Riot oppsto høsten 2011. Dannelsen av gruppa var en direkte reaksjon på Putins kunngjøring om at han ville stille til valget som president for tredje gang, uten at folk så ut til å reagere.

Med fargerike og heldekkende masker opptrådte Pussy Riot på ulike offentlige steder med sangtitler som: "Putin har pissa på seg" og "Løslat brosteinen."

- Det handler i stor grad om de tette koblingene mellom den politiske ledelsen og FSB og må leses som en kritikk av regimet. Samtidig som dette er kampsanger hvor man oppfordrer folk til å gå ut på gata og gjøre noe, sier Paulsen.

I en annen sang synger de om at folket må innta gatene med stekepanner.

– Der ser vi nettopp den sterke koblingen til Occupy-bevegelsen og demonstrasjonsbølgen i andre deler av verden, som for eksempel i Tyrkia nå nylig, sier

– Vulgære

Da den russiske presidenten selv ble bedt om å kommentere Pussy Riot på tv-kanalen Russia Today, ville han først ikke svare. Han utfordret istedenfor programlederen til å oversette gruppas navn til russisk.

– Kan du oversette navnet til russisk? Eller er det for vulgært? Ja, jeg tror ikke du vil gjøre det fordi det er for vulgært, selv på engelsk, sa Putin til den lettere flaue programlederen.

Deretter understreket han at han som president ikke kunne kommentere avgjørelser tatt av domstolen, og at han heller ville snakke om den moralske siden av saken.

Det er nettopp fokuset på jentenes umoral som også har gjort at gruppa har en begrenset tilhengerskare i Russland ellers.

– De har nok blitt sett på med veldig kritiske øyne av mange russere og det handler særlig om den formen de har valgt å bruke av sin kritikk av regimet, sier Paulsen.

Likevel mener han gruppa er viktig.

– De har evnet å fokusere på noen helt grunnleggende problemer med dagens Russland og de har tilført den politiske debatten noe nytt, sier han.

Fra religionsforbud til blasfemiforbud

En av årsakene til at mange russere reagerer er fordi de mener gruppa krenker den russisk ortodokse kirken.

Russland har gått fra å være et samfunn som forbød religion under Sovjetunionen, til å bli et samfunn hvor blasfemi nå er forbudt. Nylig vedtok statsdumaen at blasfemiske handlinger skal straffes med inntil tre års fengsel.

– I løpet av de snart 25 årene siden Sovjetunionens sammenbrudd, har man sett at den politiske ledelsen har vært på jakt etter en ny ideologi som kan erstatte kommunismen. Spesielt har kirken fått veldig stor makt i utformingen av russiske lover de siste årene, sier Paulsen.

To av Pussy Riot medlemmene sitter fortsatt i fengsel, dømt for å ha krenket troende og deres religiøse følelser.