Skal løse konflikten som kostet 150 000 liv

Siden 1970-tallet har den muslimske opprørsgruppen Moro Islamic Liberation Front (MILF) kjempet for full selvstendighet eller i det minste indre selvstyre i den sørfilippinske regionen Mindanao.

I fredsavtalen som ble signert i dag legger Moro-fronten dette kravet bak seg.

Våpnene skal legges ned, og gruppen som utgjør den største opprørsgruppen på Filippinene må nøye seg med at den sørfilippinske regionen Mindanao får regionalt selvstyre.

"Kulturell identitetskonflikt"

Moro-fronten har ifølge filippinske militære ledere rundt 10.000 væpnede medlemmer og er dermed den langt største muslimske opprørsgruppen i Mindanao.

Moro er forkortelsen på Bangsamoro som er det lokale navnet på det muslimske mindretallet på Filippinene. Den nye, selvstyrte Bangsamororegionen vil dekke om lag en tidel av Filippinenes samlede landområde. Den skal få en folkevalgt regionforsamling, en egen politistyrke og regionale finansmyndigheter med rett til å kreve inn skatter.

Meningen er at Bangsamoro skal ha et sekulært – ikke-religiøst – styre, snarere enn å bli en islamsk statsdannelse. Inntektene fra regionens rike naturressurser skal deles mellom de regionale myndighetene og sentralregjeringen i Manila.

Seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Richard Skretteberg var selv i kontakt med medlemmer av Moro-fronten for et par år siden. Han forteller at medlemmene selv kaller konflikten for en "kulturell identiteskonflikt", og vektlegger landets historie som spansk koloni og underlagt USAs kontroll.

– Alt kommer an på hvordan denne fredsavtalen implementeres, sier han, og nevner at tidligere fredsavtaler har blitt lagt på is.

Denne fredsavtalen skiller seg fra andre ved at den gir Moro-fronten en viss autonomi.

– Større tilgang og kontroll over ressursene der de bor er noe av det viktigste regionalt selvstyre innebærer, sier Skretteberg. Han tror at selvstyre for Mindanao vil bety tettere bånd mellom folket og myndighetene.

En av flere opprørsgrupper

De gruppene som er ansett som mest voldelige er imidlertid ikke med på fredsavtalen.

Det gjelder blant annet den opprinnelige Moro-front, Moro National Liberation Front, og Bangsomoro Islamic Freedom Fighters. Sistnevnte kjemper fortsatt for selvstendighet fra Filippinene. Dette melder Al Jazeera, som på grunnlag av et intervju med et seniormedlem av Moro-fronten likevel enser håp.

– I mange år har vi ledet Bangsamoro-folkets kamp, og vårt folk har vært gjennom store lidelser, sier Moro-fronts nestleder Ghazali Jaafar.

Krigen har gitt grobunn for islamistisk ekstremisme, der grupper som Al Qaida-tilknyttede Abu Sayyaf har skapt seg baser i avsidesliggende områder.

Konflikten i Mindanao er en av flere som har herjet Filippinene.

– Denne avtalen er svært viktig for oss fordi den gjør slutt på krigen i Mindanao, sier Jaafar til nyhetsbyrået AFP.

Historien tilsier imidlertid at en fredsavtale har ingen garantier.

The Times skriver at den største testen vil være implementeringen av avtalen, og sikter til en liknende avtale som ble lagt på is i 1996 på grunn av omfattende korrupsjon i området. I 2008 ble fredsavtalen avvist av Høyesterett.

I det som er et av de raskest voksende økonomiene i østasia er Mindanao Filippinenes fattigste og mest korrupsjonsherjede områder.

Korrupsjon kan hindre utviklingen

Det er ikke altså ikke første gang en fredsavtale er brakt på bordet. Korrupsjon var en av grunnene til at fredsavtalen gikk i vasken i 1998.

På Transparency Internationals skala der 100 er et samfunn helt uten korrupsjon scorer Filippinene 36, og havner dermed på 94. plass i verden.

Spørsmålet blir da hva som skal til for at denne avtalen lykkes i å bringe vedvarende fred til landet. Rådgiver Francesco De Simone ved Christian Michelsens Institutt ser på korrupsjon som et av bremseklossene i fremgangen mot fred i landet.

– Generelt sett er korrupsjon en av flere faktorer som har en destabiliserende effekt, sier Francesco.

– Korrupsjon øker som regel ulikhetene i samfunnet. Under visse omstendigheter vil dette kunne underbygge en pågående konflikt, fortsetter han.

Dette kan være tilfelle i konflikten på Filippinene, mener Francesco.

– I Filippinene har president Aquino vist betydelige forpliktelser i kampen mot korrupsjon. Utfordringen har vært å forsikre at forpliktelsene høyt oppe i systemet i Manila gir resultater og lavere korrupsjonsnivå, spesielt ute i provinsene, sier han.