Det var astronom Rose Matheny fra Catalina Sky Survey som først forsto at lyspunktet på teleskopbildene var noe helt utenom det vanlige.
Hun tilhører en gruppe ved University of Arizona som overvåker himmelen for å finne objekter som kan treffe jorden. Det er amerikanske skattebetalere som finansierer jakten.
Objektet som har fått navnet WT1190F vil treffe jorden rett sør for Sri Lanka klokken 0720 norsk tid 13. november.
Astronomene i Catalina Sky Survey melder at det kosmiske møtet med stor grad av sikkerhet ikke vil føre til skader på bakken.
Liten, men veldig merkelig
Analyser av teleskopbildene viser at WT1190F ikke kan være store greiene. Det er nær jorden nå og reflekterer lite lys.
Beregningene tyder på at objektet er mellom en og to meter stort, og at det mest sannsynlig er hult. Det betyr at det er et tomrom inne i det.
Ved å se hvor mye partiklene fra solen bøyer av banen til objektet, kan astronomene beregne massen. De matematiske krumspringene viser at WT1190F har en tetthet bare en tiendedel av vann.
Les også:
Må være kunstig
– Tettheten viser at objektet ikke kan være naturlig, sier astrofysiker Jonathan McDowell, ved Harvard-Smithsonian senter for astrofysikk til Nature.
Det merkelige himmellegemet går i en meget langstrakt bane rundt jorden, og har gjort det en stund.
Ytterpunktet i banen er nå i overkant av 665 tusen kilometer vekk fra oss. Det nærmeste punktet har variert, men har typisk vært 20 tusen kilometer. Objektet bruker omtrent 22 dager på en tur rundt jorden.
Nå er det over, banemekanikken dikterer at ferden vil ta slutt. Det vil skje med et eksplosivt møte med jordens atmosfære.
Dette er oppdagelsesbildene av objektet. WT1190F beveger seg mer enn stjernene i bakgrunnen:
Rester av et romskip
Hvordan banen er utformet, gir et hint om hvor det kan komme fra.
– Det er nok en bit av romhistorien som har kommet tilbake til oss, sier McDowell.
Det kan ha vært der ute i flere tiår. Det er mulig det stammer fra Apolloprogrammet, skriver Nature.
Det er ikke så usannsynlig. En del av raketten som sendte Apollo 12 til månen i november 1969 ble oppdaget så sent som i 2002.
Unik mulighet
At tid og sted for kollisjonen med jorden er beregnet så nøyaktig, gir astronomene forskningsmuligheter de vanligvis ikke har.
Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA planlegger nå å observere den kommende eksplosjonen, opplyser Gerhard Drolshagen i ESA til Nature.
Ved å analysere lyset fra eksplosjonen vil det blant mye annet, være mulig å se hva objektet er lagd av.
Den kunnskapen kan fortelle forskerne noe om hvilken måneferd som er opphavet til objektet.
Og for å ha alt på det rene: Navnet WT1190F er en tilfeldighet.