Til FNs 70. generalforsamling kommer de mektigste: USAs Barack Obama, Kinas Xi Jinping og Russlands Vladimir Putin. Sistnevnte kommer for første gang på 12 år. Også presidenten i Brasil, Bolivia, Chile, Cuba, Iran, Hviterussland, Egypt, Zimbabwe, Argentina og statsledere fra over 150 andre land har meldt sin ankomst.
Denne uka kan de store verdenslederne støte på hverandre og trekke seg tilbake for diskusjon.
Har satt opp «møtebåser»
Her kan saker som er betente og viktige for enkeltlandene tas opp. FN-bygningen har satt opp provisoriske båser, der det holdes bilaterale møter på sidelinja av det offisielle programmet og landenes offisielle prioriteringer.
Norge har for eksempel forsøkt å bruke anledningen til å diskutere Krekar-saken med Irak, det var her forespørselen om å tilrettelegge for fredsforhandlinger i Colombia kom på bordet – og det var under FN-uka at Norge og Sri Lanka normaliserte forbindelsene etter en mislykket fredsprosess og et anspent forhold.
Under FN-uka i 2013 valgte daværende statsminister Stoltenberg å bruke deler av møtet med Kongos president til å diskutere French-saken, mens Kongo året etter avslo et nytt møte med Norge.
Det uformelle er viktig
– FN er blitt en stadig viktigere arena og denne uka har fått større betydning de siste årene, sier seniorforsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute. Hun mener Obamaadministrasjonens mer positive holdning til slike store institusjoner er en av årsakene til det.
Og det meste som kan krype og gå av stats- og regjeringssjefer og sentrale regjeringsmedlemmer er altså i New York nå. Mens mange av lederne danset i Central Park på en konsert arrangert av FNs hovedforsamling i helgen, er det i gangene og på bakrommene det skjer.
– Trenger møteplasser
– Hele det internasjonale diplomatiet hviler på at man kan snakke uformelt sammen. I Europa har man mange slike møteplasser, i alt fra EU-kommisjonen til Melodi Grand Prix, hadde jeg nær sagt. Men mange andre land har ikke så mange flater å snakke sammen på. Globalt er det FN som er overbygningen for det internasjonale samarbeidet, dette som er høydepunktet, sier Hellestveit.
Hun sier at selv om FNs generalforsamling har lite reell makt, er det diskusjonene som foregår i møtene og i de ulike komiteene som er viktige og som kan bevege verden fremover. Dette er viktige forberedende møter til beslutningene som Sikkerhetsrådet skal ta.
Da Arbeiderpartiets Espen Barth Eide var Norges utenriksminister i 2012 hadde han 60 formelle og uformelle møter i løpet av denne uka.
Se Dagsrevyens reportasje fra New York her: