Hopp til innhold

Skolesjokk for fylkeskommunene

Flyktninger og asylsøkere som trenger videregående opplæring vil koste fylkeskommunene mange millioner kroner i årene framover. Dette er penger de slettes ikke har.

Gratangen skole

Dette bilde er fra Gratangen skole i Troms. Mindreårige asylsøkere og flyktninger som har krav på videregående opplæring, vil koste fylkeskommunene flere titalls millioner kroner.

Foto: Martin Mortensen / NRK

Hild Marit Olsen

Fylkesråden for utdanning i Nordland, Hild-Marit Olsen, sier de rett og slett er bekymra over den uavklarte situasjonen i fylket.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK
May Britt Lagesen

May Britt Lagesen vil orientere politikerne i Nord-Trøndelag om situasjonen førstkommende torsdag i fylkestinget.

Foto: Nord-Trøndelag fylkeskommune
Helge Eide

Helge Eide er områdedirektør i KS, og han mener staten bør dekke alle utgiftene knytta til integreringa av asylsøkerne.

Foto: Idar Edvin Krogstad / NRK

En gjennomsnittlig skoleplass i videregående opplæring koster årlig omkring 163.000 kroner per elev på landsbasis.

Med et økende antall asylsøkere vil utgiftene knytta til opplæring bli mange millioner kroner høyere i hvert fylke. Fylkeskommunene frykter nå at den økonomiske belastninga vil bli for stor.

– Jeg er per i dag veldig bekymra fordi jeg ikke vet om vi har økonomi til å legge til rette for ei god integrering gjennom videregående opplæring, sier fylkesråden for utdanning i Nordland, Hild-Marit Olsen til NRK.

Må ha økonomisk hjelp

Skal det forventede antallet på 153 enslige mindreårige asylsøkere i Nord-Trøndelag få plass til neste år, vil dette koste omtrent 25 millioner kroner ekstra. Dette er penger de i dag ikke har.

– Fylkeskommunene mottar jo nesten ingenting i midler i denne samfunnsdugnaden fra staten. Samfunnsansvaret vårt er stort, så da gjelder det å få dette inn i de faste rammebetingelsene, ellers så må vi se på løsninger innad hvor vi justerer budsjettet vårt, sier May Britt Lagesen, som er fylkesråd for utdanning i Nord-Trøndelag.

Hun mener klart at disse midlene bør komme fra de nasjonale myndighetene.

– Vi vil få et større kostnadsbilde både innenfor opplæring, innenfor tannhelse og annen infrastruktur. Det å få nye landsmenn er positivt, og de bringer samfunnet mye godt, men da er vi helt avhengig av en god og helhetlig integrering, sier fylkesråden.

Vil møte kunnskapsministeren

I Nordland er bekymringa såpass stor, at Hild-Marit Olsen har sendt et brev til kunnskapsministeren og spurt om et møte.

– Vi må diskutere dette, for det er et felles ansvar. Sentrale myndigheter må bidra slik at vi lykkes. Vi i Nordland har per i dag ikke de pengene som trengs for å gi den opplæringa og for å øke kapasiteten i skoleverket, sier hun.

Nå jobber blant andre Kommunenes Sentralforbund tett opp mot myndighetene for å få ei avklaring på situasjonen.

Vil ha alle kostnader dekket

11. mai skal det komme svar via revidert nasjonalbudsjett, og Helge Eide i KS, mener staten bør dekke alle utgifter.

– Prinsippielt så bør tilskuddene, uansett om det er kommuner eller fylkeskommuner, dekke disse integreringsutgiftene hundre prosent. Stortinget har selv sagt at de ønsker en gjennomgang av de økonomiske kostnadene knyttet til flyktninger i Norge, sier han.

I februar i år visste ikke 7 av 8 spurte fylkeskommuner hvor mange flyktninger mellom 16-18 år i asylmottakene som har behov for videregående utdanning.