For et par dager siden satt han i lyset fra dataskjermen og så på ordene han hadde skrevet. Det knyttet seg i magen. Han var nervøs. Han skulle prøve å få seg venner – gjennom en offentlig statusoppdatering på Facebook.
– Det var noen minutter med mageknip, så var det bare å bestemme seg for at ok, nå gjør jeg det.
– Jeg var redd for negative tilbakemeldinger. Redd for å bli framstilt som en sutrekopp, forteller Rolf Tinmannsvik.
Han ser på seg selv om en vanlig, ressurssterk, oppegående fyr. Problemet er at han har hatt epilepsi siden han var fem år, og de siste åra har det blitt verre. Det har blitt mange legebesøk, og lite skole og fritidsaktiviteter.
– De vennene jeg har hatt har gått videre i livet, flyttet utenlands og til andre byer, og fått gjort de tingene jeg ikke har hatt mulighet til når jeg har sittet på utredning i Oslo, forteller Rolf Tinmannsvik.
– Savner å ha noen å snakke med
Nå han fått nok av å være alene og for et par dager siden tok han mot til seg og la ut en slags kontaktannonse på Facebook.
– Jeg hadde ikke noe valg, det var noe jeg bare måtte gjøre. Jeg er 22 år og har en veldig vanskelig hverdag når det kommer til å ha et sosialt liv, innrømmer han.
Selv om han fortsatt ikke er helt frisk, er han lei av å sitte hjemme og prate med mor.
– Det handler ikke om å ha noe spesielt å gjøre, men å ha den kontakten med folk. Om det er å sette seg ned, gå ut å ta en øl. Det spiller ikke så stor rolle hva man gjør så lenge man gjør det med noen. Det er det som er savnet.
Fikk anfall av fysisk aktivitet
Tidligere var Rolf aktiv med fotball, orientering og Tae Kwondo i tillegg til skole, så oppdaget de at det blant annet var fysisk aktivitet som utløste epilepsianfallene
– En gang kom han hjem fra fotballkamp og sa at resultatet hadde blitt seks-to. Seks mål og to anfall, forteller mor Ann Judith Tinmannsvik.
– Jeg måtte kutte ut mange av hobbyene mine som fører til de sosiale nettverkene. Og da sitter du til slutt hjemme sammen med familien, og har ikke muligheten til å ha den nære kontakten med de vennene du hadde fra før, sier Rolf.
Mor, Ann Judith, forteller at det har vært en stor bekymring for familien, som både har vært sjåfører, sykepleiere, psykologer, lærere og venner.
– Men nå har vi kommet til at vi ønsker å være kun foreldre. Det føles feil å være kompisen, jeg vil være mora og faren vil være faren.
Har fått enorm respons
Nå kan Rolf puste lettet ut. Etter at han nærmest la hodet på hoggestabben med en offentlig forespørsel om venner, har meldingene tikket inn. Over 500 har delt statusen på Facebook og flere medier har tatt kontakt.
– Jeg er faktisk fullbooket ut uka, forteller han.
Håpet er at han finner sin plass i en vennegjeng, og at han får innpass i en arena der han kan møte nye folk.
– Og så håper jeg at dette også kan motivere andre til å tørre å innrømme at de trenger venner og gjøre noe for å få det.
Ikke risikosport å bruke Facebook slik
NTNU-forsker og ekspert på sosiale medier, Berit Skog, syns Rolf har en god fremgangsmåte for å finne nye venner.
– Det er ikke noe jeg vil anbefale for alle, men for enkelte personer i en utsatt posisjon er Facebook en god arena, sier hun.
Det gjelder spesielt når man bruker dette for å oppnå kontakt med folk også utenom de sosiale mediene, og hun tror risikoen for å få negative tilbakemeldinger er liten.
– Folk er generelt sjenerøse i sosiale medier når det kommer til slike ting.
Her kan du høre Rolf fortelle historien sin i Norgesglasset på P1: