Hva inneholdt kjøttdeigen og pølsene?

Mange tidligere og nåværende ansatte i Norsk Kylling på Støren mener bedriften bevisst blandet bein- og muskelmasse fra kylling i kjøttdeig og pølser. Sønn av gründeren og tidligere styremedlem, Bernt Østhus, avviser regelbruddene.

– Det synet ny ledelse forfekter er basert på feil regelforståelse, sier han.

– Hvor lange kan dette gå?

Da Rema 1000 kjøpte den største norske kyllingfabrikken i fjor og satte inn ny ledelse, begynte de ansatte å snakke. De hevda at kyllingskrog, vinger med bein, nakke, og avskjær fra bryst og lår, i flere år hadde blitt kverna opp og prosessert for så å bli brukt i andre kyllingprodukt som deig og boller.

Dette produktet blir kalt mekanisk utbeina kjøtt, forkorta MUK. Men dersom MUK blir blandet inn, skal det stå på varen. Det gjorde det ikke på varene fra Norsk kylling. Pølsemaker ved Norsk Kylling, Svein Andersen, er en av mange ansatte som for tida vitner i Sør-Trøndelag tingrett.

• Matportalen.no: Hva er MUK?

– Det var jo bruken av MUK i kjøttdeig vi reagerte mest på. Vi protesterte og var frustrerte og tenkte hvor lenge kan dette gå før det smeller, sier han.

• Kylling kan ha blitt skåldet levende
  
• Grove brudd på arbeidsmiljøloven

Fikk sparken – krever 4 millioner

I rettssaken som nå går i Sør-Trøndelag tingrett krever en tidligere kvalitetssjef fire millioner kroner av Norsk Kylling, fordi han fikk sparken da Rema 1000 overtok som eier. Eieren mener kvalitetssjefen visste at bedriften ikke fulgte loven og ønsket ham ikke lenger som medarbeider.

Derfor er det vesentlig å få klarhet i om hvordan produksjonene foregikk og om bedriften fulgte regelverket.

En tidligere driftsassistent som nå sitter i den nye ledelsen ved Norsk Kylling, bekreftet i retten i dag framstillinga til pølsemaker Andersen. For å spare penger og få mest mulig ut av kyllingen, ble MUK brukt i kjøttdeig, også MUK-masse som hadde vært dypfryst i 2–3 år, sa han.

Ville unngå Mattilsynet

I 2010 ble forskriftene for MUK innskjerpa, men Norsk Kylling endra ikke praksis, har ansatte fortalt i retten. I stedet foregikk produksjonen på kveld- og nattestid.

– For å unngå at Mattilsynet skulle komme, sa et av vitnene.

Forskriftene so gjelder MUK er ikke vanskelige å forstå, mener seksjonssjef i Mattilsynet, Jan Kåre Bjørkås.

– Dette er et forsøk på å unngå å deklarere innholdet i varen slik det skal, sier han.

Brukte ikke MUK, men BADER

Tidligere styremedlem Bernt Østhus ved Norsk Kylling avviser at MUK ble brukt.

– Det ble ikke brukt, det er en uriktig påstand, sier han.

Han mener ikke at de ansatte lyver, men mener at det de blandet i kjøttdeigen og pølsene ikke var MUK, men såkalt BADER. BADER er et produkt som defineres som kjøtt. Det skal være fritt for beinmasse.

– Det blir ikke brukt bein i BADER-massen, bare sener og muskler, sier Østhus.

Krevende tilsyn

Seksjonssjef i Mattilsynet, Jan Kåre Bjørkås sa i retten at Norsk Kylling har vært en av de mest krevende bedriftene å holde tilsyn med. Pålegg om bedre hygiene, avvik ved slakterutiner og utslipp til elva Gaula er noen av stikkorda.

– Vi fikk inntrykk av at grunnholdningen var slik at «vi kjører på til Mattilsynet griper inn», sa han.

• Pålegger bedriften å endre sine metoder

Rema konsernet sliter fortsatt med omdømmet, men Bernt Østhus, tidligere styremedlem og sønn til gründeren, mener det ikke er så galt som man har fått inntrykk av gjennom media.