Holdt stand mot tyskerne i over tre uker

Den heroiske kampen fikk stor moralsk betydning for folk i Norge. At de norske soldatene klarte å holde ut i over tre uker under kraftig bombardement, viste at det nyttet å ta opp kampen mot den tyske krigsmakten.

– Ble forbannet

Det var overgivelsen av flyplassen på Værnes til tyskerne, som fikk mange nordmenn til å ta opp kampen. Det forteller forfatteren av boka "Krigsvåren", Roger Rein.

– Da Værnes ble overgitt, ble en del så forbannet og sluttet seg til en styrke under ledelse av major Reidar Holtermann. De tok seg inn i det som het Ingstadkleiva Fort fra tidlig på 1900-tallet, forteller Rein.

Johan Arnstad var en av soldatene som kjempet mot tyskerne i Hegra. I et intervju med NRK i 1965 fortalte han om det de opplevde.

– Tyskerne satte inn to store angrep den 17. og 18. april. Den 17. kom de seg helt ned i skyttergravene, men de måtte trekke seg tilbake med voldsomme tap. Dagen etter gikk de på igjen. Men på grunn av tåke gikk en bataljon seg vill, og det kom til innbyrdes tyske kamper. Dermed kom det ikke noe tysk angrep med full styrke mot festningen. Senere forsøkte de seg ikke med større angrep, sa Arnstad.

Seks nordmenn døde

Seks nordmenn omkom i kampen om Hegra festning .

– Vi fikk hard medfart av det tyske artilleriet, og spesielt av de norske haubitsene som tyskerne tok på Kongsgården i Trondheim. Det var de kraftigste granatene vi fikk imot oss. Vi svarte med samme mynt og ødela en rekke kanonstillinger og observasjonsposter. De måtte derfor stadig flytte kanoner og ammunisjonslager, fortalte Johan Arnstad.

Etter hvert begynte matlagrene å ta slutt, og til og med hesten ble slaktet og servert på matfatet, fortalte Arnold Evensen til NRK i 1965. Han var kokk på festningen.

– Jeg sa det var oksekjøtt, og alle sa det var nydelig mat. Men stemningen ble litt annerledes da jeg fortalte det var hesten de hadde spist, sa Evensen.

Ga opp 5. mai

Den 5. mai 1940 ga de norske styrkene på Hegra opp.

– Det tyngste øyeblikket kom da Reidar Holtermann samlet oss i festningssalen og holdt avskjedstalen sin. Da tok vi alle til tårene, forklarte Johan Arnstad.

– Ja, til og med risengrøten fikk tyskerne. Jeg var akkurat ferdig med grøten da Holtermann avsluttet talen sin. Dermed ble den stående igjen til tyskerne, fortalte Arnold Evensen.