Hopp til innhold

Trondheims mest forhatte hus gjenreises

Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har bestemt seg for å gjenreise Trondheims mest forhatte hus. Huset tilhørte byens nattmenn på 1700-tallet.

Nattmann-huset

Dette bildet ble tatt av nattmanhuset på 1960-tallet. Nå skal de på nytt sette det sammen på Sverresborg.

Foto: Sverresborg museum

– Nattmannen var en uglesett person, det var ingen som likte han. Han ble sett på som en mann uten ære, sier museumsdirektør ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, Torunn Herje til NRK.

Til sommeren skal huset på om lag 30 kvadratmeter, som tidligere stod ved utkanten av Trondheim, bygges opp på nytt på museets eiendom. Huset har ligget på lager siden 1963.

Huset lå lengs ut i Ila, like ved Byporten.

Museumsdirektøren mener den vonde og dramatiske historien til huset og dem som bodde der, også er aktuell i dag.

– Det handler mye om stigmatisering og utestengelse, noe vi ser hver dag også i 2014. Jeg tror at mange som blir mobbet kan kjenne seg igjen. Denne historien kan belyse hvor vanskelig dette er, sier Herje.

(Saken fortsetter under video)

Leser brev fra nattmannhuset fra 1700-tallet.

VIDEO: Her leser Herje et av brevene som ble skrevet av folk som bodde i det omstridte huset.

Hvem er Nattmannen?

Nattmannen var en renovasjonsarbeider som jobbet, som navnet tilsier, på nattetid på 1700- og 1800-tallet.

– Arbeidsoppgavene var mange, men ikke spesielt verdige. Han hadde blant annet ansvar for å tømme byens utedo, rydde lik vekk fra gatene og å fjerne døde dyr, forklarer Herje.

Folk fryktet at man kunne bli smittet av en mann uten ære, derfor valgte de å ekskludere ham og hans familie fra samfunnet.

Vanskelig å rekruttere

Jobben som nattmann var ikke spesielt attraktiv, og de fleste som fikk jobben ble hentet fra fengselet.

– Det var til og med fanger som takka nei til jobben. De ville heller være i fengsel enn å jobbe som nattmann, sier museumsdirektøren.

Det var derfor ganske vanlig at jobben som nattmann gikk i arv fra far til sønn.

– Uttrykket rakker og rakkerunge stammer fra nattmannen. Nattmannen var rakkeren, mens barna hans var rakkerungene, forklarer Herje.

(Saken fortsetter under bildet)

Deler av nattmann-huset

Nattmann-huset var på om lag 30 kvadratmeter og lå i utkanten av Trondheim by.

Foto: Anniken Sande/NRK

Ba magistraten om nåde

En av flere dramatiske historier fra det forhatte huset, handler om en av nattmennenes kone og hennes skjebne som utstøtt fra samfunnet.

Inger Gabrielsdatter var først gift med nattmann Peder Anderson Bjørgum. Han ble sett på som en av Trondheims bedre nattmenn, men døde fra sin kone og sitt barn.

Da Bjørgum døde måtte Gabrielsdatter fremdeles bo i det samme huset, og en ny nattmann måtte på plass. Den nye, Jakob Amundsen, ble betegnet som en av de aller verste.

Inger Gabrielsdatter ble voldtatt og måtte gifte seg med den nye nattmannen. Hun fødte parets barn ved en bekk i Ila, like utenfor Trondheim by.

I fortvilelse skriver hun et brev til byens magistrat, ber om nåde og om hjelp til å komme seg unna. Gabrielsdatter får etter hvert lov å skille seg og flytte vekk fra nattmannhuset, men ingen vil ha noe med henne å gjøre.

Historien ender med at kvinnen og hennes barn går om bord i en båt som går nordover. Mest sannsynlig vender hun hjem til Nord-Norge.

Ingen ville hente ut likene

En annen historie fra det spesielle huset handler om et ektepar som bodde der på midten av 1700-tallet. De var begge i skrøpelig forfatning, og kunne verken skaffe seg mat eller brensel på egen hånd.

Ingen ville hjelpe de to, fordi ingen ønsket å sette sine føtter i det forhatte huset.

Etter ei tid var det noen som på sitt vis forsøkte å hjelpe. De knuste ruta på huset og kastet mat inn til ekteparet, men det gjorde bare vondt verre. Dette medførte at ekteparet til slutt frøs i hjel.

Der inne lå de lenge fordi ingen hadde lyst til å hente ut likene. Til slutt ble 16 slaver beordret til å gjøre jobben, men dette måtte skje klokka 05.00 på morgenen for å vekke minst mulig oppsikt.

Åpner til sommeren

Det er flere som har dødd i huset som Sverresborg Trøndelag Folkemuseum nå ønsker å sette opp igjen.

Planen er at besøkende kan komme og se huset allerede til sommeren.

nattmann-huset

Det er flere som har dødd i huset som museet nå ønsker å sette opp igjen.

Foto: Sverresborg museum