Hun har gledet det norske publikum med sin udiskutable stemmeprakt, helt siden hun i tenårene ble rikskjendis under den internasjonale Melodi Grand Prix-finalen i 1986. På hjemmebane, Iført bunad, sang Sissel Bergens «nasjonalsang» (Jeg tok min nystemte), og en ny stjerne var født.
Senere har hun sunget OL-hymnen i 1994, vært en sentral del av Titanic-soundtracket og sunget duett med storheter som José Carreras og Josh Groban.
Spredte julestemning
I går åpnet kanskje Norges største musikalske stjerne høstens juleturné i Drammen, og fredag kveld var det Skien som fikk glede av hennes varme tilstedeværelse.
Sissel spredte julestemning i Telemark-publikummets hjerter, med norske og engelskspråklige klassikere, kombinert med et noe uoppdaget materiale for den store massen.
Den rause responsen fra salen røpet at hennes innsats virkelig falt i smak, og at musikalske prestasjoner av denne klassen er ingen selvfølge verken i Grenlands-regionen eller dette landet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Det var her nasjonalsangfuglen Sissel Kyrkjebø fikk sitt store gjennombrudd. Etter den internasjonale Grand Prix-finalen i 1986 var det ikke vinneren – men pauseinnslaget Sissel som var på alles lepper.
Gospelkor fra Statene
Med seg hadde Sissel det ypperste som er å oppdrive av korister, en håndplukket gospeltrio fra USA, som hadde takket nei til å synge med legenden Aretha Franklin! De tre beviste også kaliber, og evnet å fylle rommet med sin varme og veldige klang, og tilførte et amerikansk krydder til SIssels udiskutable «norskhet».
Og det var nettopp gospelen som fikk spille hovedrollen i konserten, kanskje ikke så rart med SIssels mangeårige bakgrunn fra Ten Sing-kor i ungdomsårene. Og om publikum kanskje ikke ble tatt med inn i himmelriket, fikk de iallfall tilsynelatende en musikalsk reise bort fra en hektisk november- og førjulsstrid.
Hun har hatt tre års comeback fra scenekanten og rampelyset – i kveld beviste Sissel at det er nettopp der hun hører hjemme.
