– De beskylder meg for å «fake» sliten

– Noen ganger beskylder lagkameratene meg for å «fake» at jeg er sliten, men det er reelt. Jeg har mer enn noe annet lyst til å bli god, så man ligger ikke på latsiden når man har en såpass bra mulighet med å være på landslag, sier Finn Hågen Krogh til NRK.no.

23-åringen fra Tverrelvdal i Finnmark er i ferd med å bli en fargeklatt i norsk langrenn. Han er en mann som ikke lar seg stresse. Og som går styggfort på ski innimellom. Som for eksempel da han vant sprinten i Val Müstair under Tour de Ski sist vinter.

Men mannen som ble nummer to i søndagens sprint på Beitostølen er også en mann som varierer mye. Det skyldes blant annet at han har et treningsgrunnlag som gjør at noen rister på hodet. De på landslaget som trener mest, runder 1000 timer denne sesongen.

– Jeg trener 680-700 timer, forteller Krogh.

– Får noen stikk

Å smelle ei sånn treningsdagbok i bordet, er rett og slett litt oppsiktsvekkende for en herreløper på landslagsnivå, og Krogh må altså tåle at det blir gjort et poeng av det.

– Jeg får noen stikk innimellom, jeg gjør nok det. Men jeg tar det med et smil, smiler han.

Finn Hågen Krogh er nemlig sikker på at han trener akkurat så mye som han har godt av.

– Hvis jeg trener like mye som for eksempel Martin Johnsrud Sundby, blir i hvert fall ikke jeg god. Det er jeg helt sikker på. Det blir rett og slett for mye. Jeg trener så mye at jeg føler jeg er på kanten til å trene for mye, fastslår finnmarkingen.

Han har alltid trent relativt lite, men jobber med en gradvis opptrapping.

Treningsdagbok førte han ikke før han ble tatt ut på juniorlandslaget, og selv da slet han med å få bokført riktig.

Aldri tusen timer

– Jeg tror aldri jeg blir den typen som trener tusen timer, jeg tror kanskje at 750-800 er maks for meg om fem-seks år, sier han.

Krogh legger imidlertid ikke skjul på at de variable resultatene henger sammen med treningsgrunnlaget.

– La oss si at fordi jeg tåler litt mindre trening, kan formen variere litt mer enn det formen til Martin og Eldar Rønning vil. Men det er også litt psykisk. Når jeg ikke har dagen, tar jeg ned «guarden» og «cruiser» inn til mål. Det må stemme både fysisk og psykisk for at jeg skal ha en god dag, og når det gjør det, kan det jo gå veldig bra, minner han om.

Kanonball som trening

Roar Hjelmeset var mannen som i sin tid tok ut Krogh på juniorlandslaget. Han innrømmer at han i starten hadde litt trøbbel med å akseptere Kroghs selverklærte behov for hvile. Det var en dragkamp om hvor mye eleven skulle trene.

– Det tok ei lita stund før jeg trodde helt på ham. Men han hadde jo omtrent alltid hundre prosent rett. Når han sa at han var sliten og at han måtte hvile, så var det ingen tvil, han hadde helt rett, sier Hjelmeset.

Han bekrefter at Krogh hadde helt spesielle krav.

– Han skulle alltid ha to dager hvile før samling og helst to dager hvile etter samling. Det var noe han absolutt måtte ha, og det var helt i orden. Men det er klart at da han etter to dager hvile gjennomførte en treningsøkt som besto av kanonball i gymtimen, da kunne vi begynne lure litt.

– Treningsintelligent

Ifølge Hjelmeset, er Krogh den løperen på et norsk elitelag i langrenn de siste fem årene som trener minst. Likevel mener han det er fornuftig.

– Jeg oppfatter Finn som treningsintelligent. Man kan stille spørsmål om det er flere løpere som kunne gjort det samme – trent mindre og fått mer igjen for det, sier Hjelmeset.

Trond Nystad, som nå er Kroghs trener på elitelandslaget, mener eleven nå ligger på det nivået som er fornuftig. Men han er også tydelig på at opptrappingen må fortsette.

– Vi må øke mengden med 10-15 prosent i året til vi kommer til det punktet at en time ekstra trening ikke gjør ham til en bedre skiløper, sier Nystad til NRK.no.

Aldri som Sundby

Han er enig i at Krogh neppe noen gang vil tjene på å trene som Martin Johnsrud Sundby.

– Hvis Martin hadde trent som Finn, hadde han vært jævlig dårlig. Og hvis Finn hadde trent som Martin, hadde han vært jævlig dårlig. Man må finne ut hva som er rett for hver person, sier Nystad, som forteller at Krogh har like mange harde økter som de andre på laget, men at han har mindre mengdetrening.

Landslagstreneren bekrefter at Krogh av og til får gjennomgå litt av de andre på laget.

– Han får en del stikk av og til. Men det er godt ment, og alle prøver å hjelpe alle til å ta de rette avgjørelsene. Og han er motivert til å gjøre alt rett, og det er viktig, sier Nystad.

Medaljehåp i Sotsji

Gjør Krogh alt rett, kan han være en medaljekandidat i Sostji-OL. Først og fremst på sprinten, men selv har han også ambisjoner på 30 km fellesstart med skibytte.

– Det er vanskelig å si om jeg kan være en gullkandiat, i hvert fall rett før sesongen når man ikke har fått prøvd seg. Men i sprint skøyting var jeg to ganger på pallen i fjor, og jeg føler kanskje at det er min største mulighet. Så der tror jeg kanskje jeg er en medaljekandidat, det kan man si, sier Finn Hågen Krogh, som aldri vil gi slipp på sin viktigste regel hva angår å få nok hvile:

«En dag for hodet, to dager for kroppen.»