At en svenske vant verdenscupen i hopp var en sensasjon i seg selv. Men det var måten han vant på som skulle skape revolusjon.
Boklöv hadde nemlig funnet ut at ved å splitte skiene i svevet - såkalt v-stil - kunne han utnytte oppdriften mye bedre.
Dermed hoppet han mye langer enn alle andre - men han brøt fullstendig med tradisjonell stil. Det skapte kaos blant stildommerne.
I VM som 18-åring
Boklöv hadde vært med noen år. Han debuterte på den storinternasjonale arena i VM i Seefeld som 18-åring i 1985.
I mesterskapet der Per Bergerud tok gull og bronse med strøken gammeldags stil med samlede ski, endte Boklöv som nummer 49 i den lille bakken og 39 i den store.
Men den lille svensken eksperimenterte. Han kom ikke stort lenger med tradisjonell stil, men så jo som alle andre at det viktigste i hoppsporten er tross alt å komme lengst mulig ned i bakken.
Les:
Les:
Forvirret dommerne
Og med v-stilen fløt han lengre og lengre nedover. Det skapte større og større forvirring. For selv om dommerne gjorde sitt beste for å straffe ham - de trakk alt de kunne for alt som ikke "stemte" med kravet om samlede ski - fikk han lengdepoeng nok til å krabbe godt oppover resultatlistene.
Men likevel ble han lenge behandlet nærmest som en kuriositet, litt på linje med Eddie "The Eagle" Edwards, engelskmannen som ble hoppsportens klovn under OL i 1988.
Men med lengre og lengre v-stil-hopp ab svensken, ble hoppsportens "establishment" nødt til å ta ham alvorlig. En 10. og en 12. plass i Hoppuka i 1987 sendte et varsel, og sesongen etter gjorde han det så bra at man for alvor begynte å legge merke til ham - og å avsky ham.
"Bokløv hopper så bredt at det ser ut som om han er i ferd med å revne” skrev NTB.
Gjennombrudd i Lahti
Og Torbjørn Yggeseth - formann i hoppkomiteen i Det internasjonale skiforbundet - ville sparke en dommer som var ubetenksom nok til å gi Boklöv 18 i stil i et verdenscuprenn i Sapporo.
- Boklöv bør aldri få mer enn 17 poeng i stil, selv på sitt aller beste, sa Yggeseth, som på ingen måte stod alene om sitt syn.
Men det hjalp ikke. Boklöv fløy lengre og lengre ned i bakken. Og dommerne ble også mer og mer imponert, og sprengte etterhvert 17-tallet.
Selv ville han ikke kritisere dommerne.
- Jeg hopper, dommerne dømmer, var hans eneste kommentar.
i Lahti i mars 1988 kom gjennombruddet med to andreplasser.
Og da neste sesong begynte, var han fast på øverste del av resultatlistene. Sin første verdenscupseier tok han i Lake Placid 10. desember 1988. Fem seirer stod han med da sesongen var over.
V-stilen seiret
Og 26. mars 1989 satte han kronen på verket i sesongavslutningen i Planica. Han endte riktignok bare på 10. plass, men det var nok til å sikre seg verdenscuptrofeet.
V-stilen hadde seiret. Mange av de andre var godt i gang med å ta etter, men svensken hadde et så godt forsprang at han var verdens udiskutabelt beste hopper den vinteren.
Prestasjonen blir enda bedre når vi vet at han led av epilepsi. Av og til fikk han anfall i selve hoppet.
- En gang i Sveits fikk jeg et anfall med det samme jeg hadde sluppet bommen. Jeg husker ingenting før jeg bremset opp nede på sletta, fortalte han til NRK Sportsrevyen i 1989.
Så var det over
Men Boklövs eventyr i verdenstoppen varte ikke lenge. Sesongen etter hadde de andre hopperne i verdenseliten fått draget på v-stilen. Publikumskritikken var langt på vei stilnet, og dommerne hadde justert sine vurderinger og sin skala.
En niende- og en tiendeplass i Lahti i 1990 var eneste gang Boklöv kom blant de ti beste etter sin store sesong. Stort sett havnet han på plasser som i dagens hoppkonkurranser ikke hadde holdt til en plass i andre omgang.
Han avsluttet karrieren med å bli nummer 32 i verdenscuprennet i Tauplitz i Østerrike 31. januar 1993.
Seinere er v-stilen utviklet og perfeksjonert, men ingen kan ta fra Boklöv at det var han som revolusjonerte hoppsporten.
Men man kan trygt si at han gav hoppsporten en ny dimensjon - nemlig bredde.
