– Temaet er høyaktuelt, og det er kompliserte problemstillinger som har tatt tid å finne ut av, sier Nils-Ulltveit Moe ved Universitetet i Agder.
Ulltveit-Moe disputerte i forrige uke for doktorgraden med en avhandling om «Hvordan redusere personvernlekkasje ved dataovervåkning?»
Samtidig har spørsmålet i avhandlingen blitt aktualisert gjennom flere nyhetsoppslag den siste tiden om lekkasje av personlige opplysninger:
Etter fem års arbeid med doktorgrad-avhandlingen mener han å funnet en mulig løsning på denne typen problemer.
– Noe av løsningen kan ligge i det man kaller reverserbar anonymisering, eller en metode for å skjule informasjon. På den måten skal kun de som skal ha informasjon kunne låse opp opplysningene, forteller Ulltveit-Moe.
Vil måle lekkasje
Han mener det er viktig å kunne måle og identifisere lekkasje av personlige lekkasje.
– Slik det er i dag er det mange som driver med slik overvåkningsvirksomhet, og forskningen går ut på å finne ut hva de faktisk overvåker.
UiA-lektoren tror flere har fått øynene opp for sikkerhetsbristene på nettet.
– Snowden-saken har bidratt å sette søkelyset på dette med lekkasje, både gjennom offentlige tjenester og sosiale medier.
Kan spore kilden
Det å finne ut hvem som har lekket sensitiv informasjon gjennom sporbarhet, lanseres også som en mulig løsning.
– De som ser på sensitiv informasjon får denne aktiviteten logget, slik at man kan finne ut hvor lekkasjen faktisk kommer fra, sier Ulltveit-Moe.
