Aina Holsæter er moren til Mona (9), en av jentene som omkom under ulykken i Kristiansund i fjor.
Foto: Omar Sejnæs / NRKTidligere hadde Aina Holsæter bare fått lese et skriftlig referat av opptakene fra nødsentralen.
- Bakgrunn:
Ettersom hun ikke følte seg trygg på at referatet stemte helt overens med det faktiske hendelsesforløpet, insisterte hun imidlertid på å få høre på lydloggen.
– Vi fant ut veldig mye da vi fikk høre lydloggen... som vi ikke hadde fått vite om hvis vi ikke hadde gjort det, sier Aina Holsæter i kveldens Brennpunktsending.
Ingen klare regler
Det fins ingen klare regler for hva man skal gjøre med lydlogger fra samtaler via nødsentralenes AMK-numre.
Rutinen er at samtalene tapes og blir tatt vare på til opplysningene er skrevet inn i pasientjournalen. Da kan lydloggen slettes og slik bli tapt for alltid. Det betyr at ingen kan gå tilbake og kikke noen i kortene, eller få dokumentert hva som faktisk skjedde under en redningsaksjon.
Noen nødetater sletter lydloggene, andre tar vare på dem. Når lydloggen fins og er tatt vare på, er den et dokument som pressen kan søke innsyn i. Betingelsen er at pasienter/pårørende har gitt sitt samtykke.
– Når pressen får tilgang på lydlogger, så skjønner jeg at det kan være ubehagelig for den enkelte ansatte i et helseforetak, på en AMK-sentral eller andre som er involvert i det. Men hensynet til offentligheten veier tyngre i noen saker enn hensynet til den offentlige ansatte som er på jobb og gjør sin jobb, sier journalist Øyvind Heggstad til NRK.
Han har jobbet i en årrekke med pressens rett til innsyn i forvaltningen.
– Offentlig ansatte må tåle at pressen har innsyn i den virksomheten de driver, både når det går bra og når det går galt. Udugelighet gir ikke noe vern i offentlighetsloven. Gjør de feil kan de ikke skjule det, og pressen trenger ikke be dem om samtykke, sier Heggstad.
Utskrift av en lydlogg eller lydfilen?
Et EU-direktiv fra 2003 pålegger alle offentlige instanser å ta vare på alle mulige versjoner av et dokument, og alle mulige versjoner av et dokument skal gjøres tilgjengelig for de som ber om det.
En kan ikke velge å gi pressen innsyn i et skriftlig dokument og holde tilbake en lydfil. Har en innrømmet offentlighet på et skriftlig dokument, gjelder det også lydfilen som følger ved det dokumentet.
