I 1935 laget norske myndigheter en liste over hvilke sykdommer som skulle godkjennes som yrkesskader. Listen ble basert på datidens industriarbeider, og har knapt vært revidert siden den gang.
I dag er 75 prosent av kvinnene i Norge i jobb, men blir de skadet i yrket sitt får de ikke godkjent yrkesskade. Sykdommene de får, står nemlig ikke på listen.
-Dette må du forvente
Laila Vognstølen har jobbet som hjelpepleier siden 1980. For fem år siden løftet hun en døende pasient, som holdt på å falle ut av sengen. Hun fikk store smerter i ryggen og brystet, men hun fikk avslag på yrkesskade i alle instanser.
Svaret fra myndighetene var at dette måtte hun forvente i et slikt yrke. Hjelpepleiere, sykepleiere, renholdere og stuepiker får alle samme svar. Jobbene deres sliter ut kroppene, men det er ingen yrkesskade.
Laila tapte i alle instanser.
Får godkjent kjønnssykdom
Brennpunkt har sammenlignet hvordan kvinner og menn behandles i systemet.
Hjelpepleieren som løfter på seg ryggskade får avslag, fordi hun må forvente dette i sitt yrke.
Anleggsarbeideren som sliter ut armene sine får innvilget, fordi det er skade etter langvarig vibrasjon.
Sykepleieren som pådrar seg smitte på sykehus i utlandet får avslag, fordi skaden ikke står på listen, mens soldaten som pådrar seg kjønnssyksom på perm får innvilget, fordi det er særregler for militæret.
Sakene forsvinner
Av de som fikk innvilget sykdom som yrkesskade i fjor var hele 87 prosent menn, og bare 13 prosent kvinner. Dette er tall Brennpunkt har hentet fra NAV, tidligere Trygdeetaten.
Brennpunkt har også gått gjennom samtlige kjennelser fra Trygderetten tilbake til 2000. 111 menn og kun 18 kvinner har i denne perioden fått godkjent yrkessykdom som skade.
Forsker ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Ingrid Sivesind Mehlum sier det kun er et fåtall av disse sakene som finnes igjen i statistikkene. Legene melder ikke til Arbeidstilsynet og kvinnene selv trekker saken i trygdesystemet, fordi belastningslidelser ikke står på listen.
