Den fjernstyrte krigen

USA opererer droner over store deler av verden, og har siden 2001 systematisk foretatt det de kaller «målrettede drap» (Targeted killings) av mistenkte terrorister og militante.

Ifølge pakistanske og amerikanske kilder ble nummer to i terrornettverket al Qaida, Abu Yahya al-Libi i går utsatt for, og muligens drept, i et droneangrep nordvest i Pakistan.

Spesielt i Pakistan og Afghanistan har angrepene vært hyppige, men også i land som Jemen og Somalia har det vært mange angrep den siste tiden.

På begynnelsen av 2000-tallet hadde USA, verdens ubestridte drone-supermakt, under 200 droner. I dag har de over 7000, mange hundre av dem utstyrt med våpen. De utdanner nå flere piloter av førerløse fly enn vanlige stridspiloter.

En ny type krig

4. februar 2002 dro de afghanske bøndene Dariz Khan, Jehangir Khan og Mir Ahmed ut for å samle metallskrot de kunne selge til lokale skarphandlere.

De unge mennene samlet granatsplinter på en utbombet, tidligere al Qaida-leir, da de ble fanget opp av kameralinsen på en drone CIA opererte i området.

Det førerløse flyet var utstyrt med en panserbrytende Hellfire-rakett. Slike raketter ble vanligvis brukt mot stridsvogner eller bunkere, men denne gangen ble den siktet inn mot det etteretningsorganisasjonen trodde var terrorister.

Den laserstyrte raketten traff målet, og de fattige skrap-jegerne skulle bli noen av de første dokumenterte ofrene for en helt ny type krig.

Forsvarsminister Donald Rumsfeld måtte senere gå ut og beklage fadesen, men like fullt skulle dette bli starten på en krig der stadig flere operasjoner blir overlatt til maskiner styrt fra kontrollrom mange hundre mil unna slagmarken.

Eksplosiv økning

Ti år etter det feilslåtte angrepet, har førerløse angrepsfly - såkalte kampdroner - på mange måter blitt et symbol på krigen mot terror. Under president Obama har bruken av bevæpnede droner nærmest eksplodert, og det meldes nesten daglig om nye angrep.

I Pakistan har, ifølge tankesmia The New America Foundation, opptil 2800 mennesker blitt drept siden 2004. Bare i løpet av mai i år har over 50 mennesker mistet livet i slike angrep.

– USA bruker bevæpnede droner for å skjule sin krigføring i land som Pakistan, Jemen og Somalia. På sikt vil dette føre til flere angrep utenfor krigsområder, sier seniorforsker John Kristen Skogan ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Skogan mener USA bedriver en form for «skyggekrig» i disse landene, og er redd for at flere land vil kopiere denne praksisen. Spesielt hvis terskelen senkes for hva som pekes ut som mål. Han tror dette kan være med på å svekke de internasjonale reglene for krigføring.

– I dag er det bare USA, og til dels Israel, som driver denne typen krig. Men etter min mening er det ikke tvil om at bruken vil øke. Droner er et nytt stridsmiddel, og ligger foreløpig i en gråsone både når det gjelder angrep og overvåking. Jeg mener det er det viktig at det blir laget regler for å regulere bruken av bevæpnede droner, og et internasjonalt kontrollregime som hindrer at uønskede grupper skal få tilgang til slike.

• Les også: Frykter "Terminator-tilstander" i krig

Video: Mu`min (8) ble drept av drone da han gikk ut for å leke.

Playstation-krig?

Bruken av kampdroner er omstridt. Kritikere har blant annet hevdet at droner fremmer en slags «playstationmentalitet» fordi den som trykker på avtrekkeren ikke er på slagmarken og får krigens grusomheter tett innpå seg. Det fører til at man mister det nødvendige «filteret» som avgjør om man skal slippe bomber eller ikke.

Jurist Lars Morten Bjørkholt ved Forsvarets stabsskole i Oslo er ikke enig i kritikken. Han tror ikke droner er med på å senke terskelen for drap.

– Denne bekymringen er for så vidt sunn, men militære styrker er ikke ukjent med denne typen problemstilling også når det gjelder andre typer våpen, sier Bjørkholt.

Ifølge ham har alle typer jager- og bombefly mulighet til å bombe fra høyder hvor man ikke har mulighet til å se hva som skjer på bakken med det blotte øye, men må bruke tekniske systemer for å se og ha kontroll på det som skjer.

Han mener en av fordelene med droner er at man kan komme tettere på målet, og dermed forsikre seg om mål er lovlige eller ikke.

– Droner har kommet for å bli, vi mener bruken er uproblematisk så lenge de underlegges de samme begrensninger som man gjør ved bruk av andre våpen, forteller Bjørkholt.

Han mener regelverket allerede er på plass når det gjelder droner, også når det gjelder bruk utenfor stridsområder.

– Folkeretten, herunder krigens folkerett gjelder fullt ut for droner. Kryssing av landegrenser er ikke mer tillatt enn om man sender inn jagerfly. I forhold til Pakistan er det nok nærliggende å tro at USA ser det som mindre belastende å bruke droner enn det ville være å sende inn jagerfly eller spesialstyrker for å gjøre jobben. De to siste alternativene ville garantert eskalere den allerede tilspissede situasjonen mellom landene, selv om det rent folkerettslig ikke er noen stor forskjell.

• Les også: Pakistan krever slutt på amerikanske droneangrep

Billig krig

Bjørkholt mener droner har en rekke fordeler fremfor bemannede fly og helikoptre.

I en tid da forsvaret i stadig flere land må tåle innsparinger, blir de for eksempel et billig og effektivt alternativ til tradisjonelle fly. Prisen på en Reaper-drone er under tiendelen av hva det koster med et moderne kampfly.

– Siden dronene ikke har noen pilot, utelukker man dessuten farene for egne tap. Man kan derfor ta større risiko og operere i fiendtlig område uten å risikere noe annet enn matrielle kostnader. Blir en drone skutt ned, kan man bare kjøpe en ny, sier Bjørkholt

Dagens droner er i tillegg svært vanskelige å oppdage, både fordi de flyr høyt og fordi de lager lite støy.

– De har større rekkevidde og lengre flytid enn bemannede fly. Dette innebærer at de kan brukes til kontinuerlig overvåking, og eventuellt angripe mål langt bak fiendens linjer med laserstyrte bomber eller et helt arsenal av andre våpen, sier Bjørkholt.

Fra flyvende kikkert til usynlig våpen

Den moderne dronen har, som mange andre militære nyvinninger, sitt opphav i Israel. Under Yom Kippur-krigen i 1973 led israelske jagerfly store tap fra syriske raketter. I et forsøk på å begrense tapene, begynte Israel å utvikle de første dronene.

Under krigen i Libanon i 1982 ble de brukt til elektronisk krigføring, observasjon og til å villede fientlige raketter.

På 80- og 90-tallet skulle Israel, sammen med USA, bli ledende på drone-teknologien. Mer enn 40 land har nå skaffet seg slike systemer, og mange har begynt å utstyre dem med våpen.

• Les også: NATO ber Norge kjøpe droner