ElBaradei kan bli regjeringssjef

Målet til militærrådet som siden Mubaraks avgang har sittet ved makten, er å stanse de blodige gatekampene som har herjet Egypts hovedstad de siste dagene.

Samtidig prøver aktivistene på Tahrir-plassen å samle en million mennesker bak kravet om militærsjefens avgang.

Nå reises teltene på Tahrir-plassen igjen. Ved 12-tiden i dag meldte twitrere med oversikt over plassen at det var rundt 100.000 demonstranter der. Mange flere er ventet utover kvelden.

Kriseforhandlinger

Samtidig som demonstrantene oppfordrer folket til å delta i «1 million mennesker-marsjen» for å styrte militærstyret i dag, åpnet krisesamtalene mellom militærrådet og politiske partier og nasjonale organisasjoner.

Målet skal være å stanse de blodige sammenstøtene i gatene rundt innenriksdepartementet.

LES OGSÅ:

• – Mer brutalt enn Mubarak
• – De er enda sintere nå

Partiet Muslimsk brorskap fortalte i dag at de har godtatt invitasjonen fra militærrådet, og derfor ikke deltar i demonstrasjonene. Samtidig demonstrerer mange av partiets tilhengere på Tahrir-plassen. Partiet er en av favorittene i valget mandag.

Militærrådet har varslet at sjefen, feltmarskalk Mohamed Hussein Tantawi, vil tale til nasjonen gjennom den statlige TV-kanalen i løpet av dagen.

ElBaradei kan bli sjef

Det er nettopp Tantawi demonstrantene vil fjerne. Demonstrantene vil ha problemer med å akseptere annet budskap derfra enn at militærrådet gir fra seg makten til en sivil regjering. Deltakere på krisemøtet forteller at militærrådet skal være villig til å gjøre dette – men først ved utgangen av juni.

• LES MER: Helten folket vil ha fjernet

Flere kilder, blant annet fra militærrådet, sier at en av de heteste presidentkandidatene til neste års valg, tidligere FN-topp ElBaradei, skal være spurt om å danne den nye regjeringen. Valget skal stå mellom Nobels fredsprisvinneren og en annen presidentkandidat, den tidligere Muslimsk brorskap-lederen Abdel Moneim Abul Futuh.

Egypts overgangsregjering leverte inn sin avskjedssøknad i går, men den ble ikke godtatt av militærrådet. Den sivile regjeringen var utpekt av militærrådet, og et av kravene fra demonstrantene de siste fire dagene er at den også må gå av.

Nå kan det se ut til at overgangsregjeringen blir byttet ut likevel.

Både motstander og mekler

Mange av demonstrantene er skeptiske til militærrådets invitasjon til krisesamtaler.

– De dreper oss, og så sier de at de vil etterforske hendelsen. Jeg prøver å forstå hvordan de kan både være motstander i kampen og samtidig mekle for fred, sier tolken Mohamed Sobhy til Al Jazeeras engelske utgave.

Ingen ting tyder på at demonstrantene vil gi seg. Men selv om det kommer stadig flere mennesker til plassen, kan det ikke sammenliknes med menneskemengden som gjennom 18 dager i februar sørget for å styrte Mubarak.

Samtidig pågår det rene gateslag mellom sikkerhetsstyrker og steinkastende demonstranter sentralt i Kairo. Frivillige leger, tannleger og sykepleiere har satt opp midlertidige «legevakter» på forttau og plasser, der de gir førstehjelp til sårede demonstranter.

• LES OGSÅ: – Uroen i Kairo preger hverdagen
  

Motorsyklister frakter sårede og tåregassblinde fra det urolige området rundt innenriksdepartementet til førstehjelpsstasjonene, blant annet på Tahrir-plassen.

Demonstrantene prøver å få kontroll over inngangene til Tahrir. De frykter at sikkerhetsstyrkene vil sperre dem inne, og hindre nye demonstranter å ta seg dit.

Revolusjonen, del 2

Også fra Egypts nest største by Alexandria, og fra Ismalia, også ved Middelhavskysten, meldes det om protester og sammenstøt i dag.

I går ble demonstrantene i Alexandria møtt med skarpe skudd. I natt ble tre mennesker drept i Ismalia.

Mellom 29 og 33 mennesker er drept i de nye urolighetene, som av noen kalles Den andre revolusjonen, men som demonstrantene insisterer på at bare er en fortsettelse av den første.

Kvinnekvote fjernet

Og 28. november er det igjen valg på nasjonalforsamling. En av grunnene til raseriet hos mange av demonstrantene på Tahrir-plassen, er militærstyrets beslutning om å fjerne kvinnekvoten i nasjonalforsamlingen, som ble innført før valget i fjor.

Kvinnene spilte en sentral rolle i revolusjonen i februar. Nå frykter de at de blir skjøvet ut i skyggene og tilbake til kjøkkenet.

Frykten er berettiget. Salafist-partiet Nour har erklært at kravet om minst én kvinne på hver kandidatliste er «ren ondskap», skriver Al-Ahram.

– Ingen nasjon vil lykkes hvis den er styrt av kvinner, sa en av partiets ledere, Yasser Burhamy, på en konferanse i oktober.