Klokka 1030 kunne plenumsmøtet enstemmig godta ”Københavnavtalen” som president Obama og de største u-landene forhandlet fram i går kveld under navnet ”Copenhagen accord,” som grunnlag for en videre forhandlingsprosess mot en endelig avtale.
Neste stopp Mexico
Målet er en avtale på møtet i Mexico i november 2010.
Hovedpunkter i avtalen er et 2graders mål,altså at partene arbeider for å begrense global oppvarming til 2 grader over før-industriell tid.
Kritikere har allerede skutt ned realismen i dette ved å vise til at det er opp til de enkelte landene å melde inn frivillig hvilke utslippsmålsettinger de har innen 2020. Det er dermed ikke satt et øvre tak på 25 til 40 prosent under 1990 nivå,slik vitenskapen anbefaler.
USA med nøkkelrolle
De ulike nasjonale utslippsmålsettingene skal rapporteres inn innen 1 februar 2010. Dette grepet er gjort for å gjøre det mulig for USA å få en politisk forankring for sine nasjonale utslippsforpoliktelser,gjennom den videre behandlingen i Kongressen. Som kjent er det uavklart om det er tilstrekkelig flertall i senatet for å bringe en ny amerikansk klimalov i havn. Obama ville ha mistet et potensielt flertall dersom Københavnmøtet hadde endt i full oppløsning.
Skjebnen til den amerikanske klimaloven har vært kjernespørsmålet som har gjort denne konferansen så utrolig komplisert. Det var bilaterale møter mellom de to største utslippslandene USA og Kina som gjorde det mulig å føre prosessen videre.
sin rapport fra de indre sirkler på gårsdagens møter på Bella senteret i København:
EU må bidra
Nå håper tilhengerne av en amerikansk klimalov at den blir mulig å få gjennom,og ved hjelp av det gjøre at EU øker sin forpliktelse fra 20 til 30 prosent utslippskutt innen 2020.
Andre kritiske og uavklarte punkter er om avtalen som etter planen skal vedtas i Mexico blir juridisk bindende. Denne formuleringen er ute av ”Københavnavtalen” fordi land som India ikke godtar juridiske forpliktelser for sin egen del . Det er likevel forslag om slike formuleringer i de konkrete forhandlingsprosessene,men dette er det uenighet om, og dermed uavklart. Dette er et punkt som svekker avtalen betydelig .
Det er likevel noen punkter som kan settes i verk umiddelbart,nemlig kortsiktig finansiering av tiltak i u-land på kort sikt med 10 milliarder dollar i året fram til 2012 fra neste år,ved å etablere et Klimafond under FN.I tillegg en prinsipiell enighet om langsiktig finansiering på 100 mrd dollar i året fra 2020.
To leire
Avtalen vil nå bli gjenstand for tolkning,og der er det to leirer. Miljøbevegelsen vil slakte avtalen fordi den i praksis er så lite forpliktende at det er urealistisk å nå målet om to grader. Andre vil peke på at avtalen er ufullstendig,men likevel et første skritt mot noe som etter hvert kan konverteres til en robust internasjonal klimaavtale der alle de store utslippslandene er med og har forpliktelser.