Hopp til innhold

– USA hjalp Saddam da han brukte kjemiske våpen mot Iran

USA sendte i 1988 informasjon om iranske troppebevegelser til Irak, til tross for at amerikanerne visste at Saddam Hussein ville bruke opplysningene til å angripe iranerne med giftgass.

Iransk kvinne med bilde av sin døde sønn

En iransk kvinne med bilde av sin døde sønn. Han ble drept under krigen mellom Irak og Iran som varte fra 1980 til 1988.

Foto: Hasan Sarbakhshian / AP

Det viser nedgraderte dokumenter fra etterretningsorganisasjonen CIA, skriver anerkjente Foreign Policy.

Dokumentene viser at USA ga informasjon om hvor iranske tropper befant seg, i tillegg til opplysninger om iranske materiell-lagre og det iranske luftforsvaret.

Opplysningene ble gitt til tross for at amerikanerne visste at irakerne ville angripe målene med kjemiske våpen, inkludert den dødelige nervegassen sarin.

Tidligere har amerikanske tjenestemenn alltid sagt at USA ikke hjalp regimet til Saddam Hussein med giftgassangrep, og insistert på at Saddams regime ikke sa at de ville bruke våpnene.

Rick Francona, en pensjonert oberst fra det amerikanske luftvåpenet som var militærattaché i Bagdad, under angrepene i 1988, sier at det ikke var nødvendig for Irak å informere om bruken.

– Irakerne sa aldri til oss at de ville bruke nervegassen. Det trengte de ikke. Vi visste det allerede, sier Rick Francona til Foreign Policy.

«Ensbetydende med en offisiell amerikansk innrømmelse»

I tillegg til å gå gjennom store mengder nedgraderte dokumenter, har Foreign Policy også intervjuet flere tidligere etterretningsfolk.

Bladet skriver at informasjonen viser at amerikanske ledere jevnlig ble informert om størrelsen på nervegass-angrepene.

Foreign Policy kaller det som er kommer frem for «ensbetydende med en offisiell amerikansk innrømmelse av delaktighet i noen av de mest grusomme angrepene med kjemiske våpen noen gang».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kvinne og døde soldater

En iransk kvinne på flyplassen i Teheran i 2002 da levningene etter 1736 iranske soldater som døde i irakisk fangenskap ble sendt hjem. Til sammen døde sannsynligvis over en million mennesker i løpet av den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak.

Foto: Hasan Sarbakhshian / AP

Anså Saddam & co som «bøller»

Forholdet mellom USA og Iran var på frysepunktet etter at den USA-vennlige sjahen av Iran ble avsatt under den islamske revolusjonen i 1979 og USAs ambassade i Teheran ble angrepet og okkupert.

Ronald Reagan

Ronald Reagan var president i USA under det meste av krigen mellom Iran og Irak.

Foto: FRED PROUSER / REUTERS

Det førte til at USA ønsket irakisk suksess i krigen, men på grunn av Iraks rykte var amerikanerne forsiktige med å gi landet støtte.

Ifølge den tidligere militærattacheen Rick Francona stoppet CIA et ønske om samarbeid i 1986 fordi Saddam Hussein og hans støttespillere ble ansett som «bøller».

Impliserer president Reagan

Året etter forandret situasjonen seg da amerikanske satellittbilder viste at Iran samlet store mengder tropper og utstyr øst for Basra, den nest største byen i Irak.

Amerikanske analytikere som så bildene fryktet at Iran ville lykkes i å utnytte et hull i det irakiske forsvaret under den planlagte våroffensiven i 1988.

Det ble skrevet en topp hemmelig rapport med tittelen «At The Gates of Basrah» (Ved Basras porter).

Rapporten havnet på bordet til daværende president Ronald Reagan og ifølge Francona ga han beskjed til daværende forsvarsminister Frank C. Carlucci om at en «iransk seier var uakseptabelt».

Det førte til at USA bestemte seg for å dele all tilgjengelig informasjon om plasseringene og bevegelsene til iranske tropper med regimet til Saddam Hussein.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kirkegård i Halabja

En mann ser utover kirkegården i Halabja, der ofrene etter Saddam Husseins angrep med kjemiske våpen ligger begravet.

Foto: Yahya Ahmed / AP

Brukte gass mot kurdere og iranere

Saddam Hussein

Saddam Hussein under rettssaken mot ham i 2006 der han blant annet av tiltalt for bruk av kjemiske våpen mot kurdere i 1988.

Foto: Erik de Castro / Reuters

Selv om Irak hadde brukt kjemiske våpen helt siden 1983, ble bruken trappet kraftig opp våren 1988.

I mars 1988 satte Saddam Hussein inn et angrep mot den kurdiske byen Halabja, nordøst i Irak.

Mellom 3200 og 5000 ble drept med en gang, og tusener fler har mistet livet av ettervirkningene i årene senere.

Amerikanske myndigheter visste at Irak sto bak nervegass-angrepet mot kurderne, men anklaget likevel Iran for å stå bak, skriver New York Times.

Måneden etter angrepet mot Halabja skjøt irakiske styrker med bomber og granater fylt med nervegassen Sarin mot iranske soldater på Fao-halvøya.

Hvor mange iranere som ble drept er ikke kjent, men Irak klarte å ta tilbake Fao-halvøya og den fryktede iranske våroffensiven ble aldri noe av.

Ifølge militærattacheen Francona var Washington svært fornøyd med resultatet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kurdere drept i gassangrep

16 mars 1988 brukte Saddam Husseins styrker kjemiske våpen og drepte flere tusen kurdere i byen Halabja, nordøst i Irak. På bildet sees noen av de drepte i landsbyen.

Foto: IRNA / AFP

Fikk detaljert informasjon

Dokumentene, og intervjuer med tidligere etterretningsfolk, viser også at USA kjente til at Irak brukte kjemiske våpen allerede i 1983.

Ledende CIA-tjenestemenn, blant dem CIA-sjefen William J. Casey, fikk detaljert informasjon om Iraks program for kjemiske våpen.

Casey var en nær personlig venn av den daværende amerikanske presidenten, Ronald Reagan

Blant annet fikk CIA-lederne informasjon om:

  • Plasseringen av produksjonsstedene for Iraks kjemiske våpen.
  • At Irak slet med å produsere nok sennepsgass til å fylle bestillingene fra militæret.
  • At Irak var i ferd med å kjøpe utstyr fra Italia som ville sette dem i stand til å øke farten i produksjonen av bomber og granater med kjemiske våpen.
  • At Irak kunne bruke nervegass mot iranske soldater og muligens også sivile.

Likevel avviste USA at irakerne brukte kjemiske våpen, og lot være å bringe informasjonen, om det som var klare brudd på Genèvekonvensjonen, videre til FN.

I stedet, skriver Foreign Policy, tok Reagan-administrasjonen en avgjørelse om at det var bedre å la angrepene fortsette og at selv om sannheten kom frem vil de internasjonale reaksjonene ikke være sterke.

SISTE NYTT

Siste nytt