En amatørvideo viser flere hundre ungdommer som marsjerer mot en rekke med politifolk mens de i kor roper oppfordringen «Fredelig! Fredelig!». Intens geværskyting høres, det oppstår fullt kaos.
Neste videokutt viser en gate med mange døde. Drepte ungdommer dras ut av bildet.
Sensur og Internett
Videoen er tatt i Deraa 23. mars 2011. Startskuddet for opprøret i Syria hadde gått åtte dager tidligere, men bildene som kom fra demonstrasjonene i Syria inntil da var kontrollert av myndighetene og viste stort sett demonstranter som støttet president al-Assad.
Bildene av døde ungdommer som lå strødd i gatene i Deraa ble lagt ut på en nettside som myndighetene ikke hadde kontroll over.
I disse to årene siden opprøret mot president al-Assad startet, er det ofte på denne måten vi har kunnet se bilder av det som pågår på «den andre siden» av myndighetenes informasjonskontroll.
Skjøt demonstranter
En gruppe unge som protesterte mot regimet og ville ha "arabisk vår" også i Syria, ble arrestert i mars for to år siden.
Opplysninger om at ungdommene var mishandlet og torturert, lekket ut fra fengselet. En stor menneskemengde samlet seg i protest i gatene i flere syriske byer. Det var 15. mars 2011.
Det vakte internasjonal oppsikt da politiet i Syria – i motsetning til det som skjedde i Tunisia, Egypt og Jemen – valgte å svare demonstrantene med å skyte inn i menneskemengden.
President al-Assad gikk til krig mot sitt eget folk, og nølte tilsynelatende ikke med å sende stridsvogner mot ubevæpnede sivile.
Det tok ikke lang tid før mange valgte å ta opp våpnene og slåss tilbake.
Lovet å heve unntakstilstanden
Da lovet president al-Assad å oppheve unntakstilstanden i landet. Han sparket også regjeringen i håp om å dempe uroen – men ble selv sittende.
Demonstrasjonene, og de brutale angrepene mot demonstrantene, fortsatte.
Kamphandlingene spredde seg raskt over hele landet og økte i intensitet. Til tross for regjeringshærens overlegne styrke, inntok opprørssoldatene stadig nye områder.
Og stadig flere sivile grep til våpen og sluttet seg til opprørerne når de så at kravet om frihet og menneskerettigheter ble møtt med kuler.
Mange sivile ofre
Det har kostet enormt. Begge sider har blitt anklaget for unødig brutalitet, henrettelser, tortur og drap på sivile. Men helikoptre, granatkastere og bombefly mot opprørsmilitsens håndvåpen og hjemmelagde bombekastere er ujevn match.
Dessuten har al-Assads styrker bombet hele boligområder sønder og sammen. Nå ligger store deler av landet i ruiner.
Det siste året har opprørerne avansert betydelig i krigssonene. Utenfor byene har de inntatt store landområder. De kontrollerer deler av den største byen Aleppo.
Militærbaser er okkupert, de har overtatt kraftverk i elva Eufrat, og styrkene deres står i dag bare et par kilometer fra hovedstaden Damaskus.
Nylig har regimet i stor grad trukket regjeringshæren tilbake fra mer sparsomt befolkede landsbyer og jordbruksområder for å konsentrere seg om å forsvare byene.
En million på flukt
Etter to år og en rekke mislykkede internasjonale fredsforsøk er ufattelige 70.000 mennesker døde. Over 1 million syrere er registrert som flyktninger i nabolandene. Mange av dem lever under elendige forhold.
I tillegg kommer bortimot like mange som har flyktet til slektninger eller venner eller prøver å klare seg selv utenlands. Og flere millioner som er flyktninger i eget land eller er savnet inne i Syria.
Og det er ikke over. Den siste uka har flyktningstrømmen over grensene økt igjen.
I desember 2012 kom 2000 mennesker til nabolandene daglig. I dag er tallet 8000 hver eneste dag, ifølge FN.
Internasjonale Røde Kors sier at mellom 100 og 200 mennesker blir drept i Syria hver eneste dag. Organisasjonen frykter at resten av verden har blitt vant til de dramatiske tallene og ikke reagerer lenger.
Økt spenning mellom gruppene
Etter 43 år med Assad-dynastiet i Syria sitter Bashar al-Assad fortsatt ved makten, men i et land som er revet i filler. Frykten for at konflikten for alvor skal spre seg til nabolandene og sette hele Midtøsten i fyr, er større enn noen gang.
Samtidig øker spenningen mellom liberale og moderate muslimer på den ene siden, og islamister på den andre. Det siste Syria trenger, er en sekterisk drapsbølge.
Og etter to år med krig diskuterer fortsatt FN, EU og resten av det internasjonale samfunnet hvordan de kan få stanset blodbadet.