Det kan bli den verste strømvinteren i manns minne i deler av Norge.
Men norske vannkraftprodusenter visste allerede i slutten av august at det kunne bli lite nedbør til å fylle norske vannmagasiner, ifølge den svenske forvalteren Arne Österling i Shepherd Energy:
– Underskuddet vokste fra 15 til 20 terrawatt rundt uke 35-36 og fremover, sier Österling til NRK.
Norske produsenter burde ha reagert allerede først i september (uke 35,36), mener han. Utsiktene til høstens nedbør var dårlige, mens kraftbalansen allerede da var usikker.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ: – Har aldri brukt så mye strøm
Fortsatte nedtapping og strømeksport
Nivået i vannmagasinene er på et rekordlavt nivå. Ifølge Österling begynte norske vannkraftprodusenter altfor sent å lagre vann for vinteren.
Produsentene kunne ha stoppet nedtapping av vannmagasinene og strømeksport via våre kabelforbindelser i slutten av september (uke 38-39). Da visste en jo sikkert at kraftbalansen var dårlig, særlig i Norge, mener forvalteren.
- LES OGSÅ: Bør Staten styre strømprisene?
Men norske kraftprodusenter fortsatte å eksportere strøm ut av landet:
– Til tross for at man lå med det underskuddet helt frem til uke 40, fortsatte man å eksportere ganske store volum til kontinentet via Danmark og Nederland, forklarer han.
- LES OGSÅ: Mot rekordhøy strømimport i 2010
– Kunne ha brukt nødbremsen
– Man kunne vel ha sett, i det minste rundt uke 38-39, da man så at det i værtrendene i langtidsprognosene ikke var et varsel om spesielt nedbørsrikt vær, sier Österling.
– Man kunne kanskje ha brukt nødbremsen tidligere når det gjaldt eksporten av strøm til Nederland og Danmark, mener han.
- LES OGSÅ:
Men hvorfor sparer ikke produsenter bare på vannet? Svaret på det er at for mye vann i magasinene kan gi produsentene lave priser på nyåret, hvis høsten blir full av nedbør.
– Jeg vil tippe at det er tidligere års historikk som ligger bak strategiene. Man vil ikke sitter med Svarte-Per når april kommer, tror Österling.
– Vet ikke på forhånd
Strømprodusentene i Energi Norge mener de ikke kunne forutsi at høsten ble tørr og kald.
– Man vet ikke i september hvordan høsten kommer til å bli. Man visste ikke på forhånd hvor ekstremt høstværet kom til å bli, og at kulda skulle komme så tidlig, sier kommunikasjonsdirektør Kristian Pladsen til NRK.
– Produsentene planlegger alltid for å ha nok kraft, ellers så taper de penger når det blir så knapt at prisene begynner å stige, forklarer han.
- LES OGSÅ: Kraftselskapene tjener milliarder