Forsker Ivar Lødemel ved Høgskolen i Oslo har sett på hvordan Reform 94 har slått ut.
Reformen ga allmenn rett til videregående utdanning, og langt flere enn før har tre års skolegang etter obligatorisk grunnskole.
Men det er også bieffekter.
Terskelen høyere
– Når flere enn noen gang fullfører videregående utdanning, gjør det det ekstra vanskelig for de få som ikke gjør det. For ungdom uten eksamenspapirer, blir terskelen for å komme inn i arbeidslivet enda høyere enn før, sier Ivar Lødemel.
- Så i forhold til gruppen som dropper ut av skolen, har ikke reformen vært til hjelp i det hele tatt, sier han.
Mange uten videre skolegang ender opp som langtidsmottakere av sosialhjelp.
I arbeidslivet er kravet til kompetanse blitt strengere og strengere, og mange praktiske jobber er borte. Særlig småjobber "nederst på gølvet" er rasjonalisert bort.
A- og B-lag
Leiv Mørkved i Velferdalliansen samtykker i at reformen har bidratt til å gjøre veien til arbeid lengre, for dem som ikke har mer enn grunnskolen.
- Da skjer det ny sortering i et A- og B-lag blant de vanskleigstilte, sier han.
Lødemel mener at Reform 94 alt i alt har vært vellykket, men at man nå trenger et fokus på de som ender utenfor.
- Det er vanskelig å tenke seg at de som ikke begynner på, eller som avbryter utdanningen, senere fullfører den, sier Lødemel.
- Vi trenger derfor fokus på det vi kan kalle lavere realkompetanse for dem som ikke har papirer fra tradisjonell skole, sier forskeren.
(NRK)
