Hopp til innhold

Sleper et lite stykke Svalbard til England

Seks tonn jord og stein fra en fjord på Svalbard, skal få britiske OL-gjester til å tenke nytt om klimaendring og erobring av nytt land.

Hartley på Nyskjaeret

Alex Hartley på toppen av Nyskjæret. Teamet hans hentet ut seks tonnmasse herfra.

Foto: Max McClure

– Nowhereisland handler om klimaendringer, om erobring av nytt land, og hva det betyr å være en nasjon, sier den britiske skulptøren Alex Hartley.

Under neste sommers sommer-OL i London er han en av tolv kunstnere som har blitt valgt ut til å lage et kunstverk i Londons kulturelle olympiade.


Og hans bidrag? En pram som bærer en haug med jord og stein fra Svalbard, formet til ei øy.

Hartley2

Alex Hartley fant øya Nyskjæret i 2004, men først senere ble den et kunstprosjekt.

Foto: Alex McClure

Så etter nytt land

Det hele startet I 2004, da Hartley besøkte Svalbard, sponset at klimaveldedigheten Cape Farewell.

– Jeg jaktet på nytt land som hadde kommet fram når isbreer trakk seg tilbake. Målet var å demonstrere hvordan klimaendringer får landskapet til å endre seg, sier Hartley.

Foran en kalvende isbre i Storfjorden øst på Spitsbergen fant han en øy som ikke var skrevet inn på noen av kartene. Øya hadde dukket opp da isbreen trakk seg tilbake.

– Jeg ønsket å annektere øya, siden den var ukjent, sier Hartley.

Han ville også kalle øya Nymark, men Norsk Polarinstitutt bestemte at den skulle få navnet Nyskjæret.

Arrive nyskjaeret

Kunstneren ankommer Nyskjæret i høst.

Foto: Max McClure

Ingen trodde på prosjektet

Da han først kom opp til Svalbard med prosjektet sitt, var det langt fra sikkert at han skulle få gjennomføre den ambisiøse planen.

– Ingen jeg snakket med i Longyearbyen stilte seg positive eller negative til prosjektet. De hadde rett og slett ingen tro på det, sier Hartley.

Men til slutt, i fjor, ga Sysselmannen sin tillatelse.

Seks tonn jord

For et par uker siden kom Alex Hartley tilbake fra den fysisk tyngste biten av arbeidet med Nowhereisland.

I løpet av to uker på Svalbard hentet han og 17 medhjelpere ut seks tonn med sand og stein fra den nyoppdagede øya. Hartley har fått en halv million pund (like under fem millioner kroner) til å støtte prosjektet sitt.

Da Hartley kom tilbake til øya si etter sju år, var den veldig ulik slik den var da han forlot den.

– En stor del av øya var allerede bort på grunn av vær og vind. Om ti-femten år er den nok helt borte, sier kunstneren.

celebrating declaration

Om bord i skonnerten Noordelicht, ble Nowherisland sin uavhengighetserklæring feiret med signalskudd.

Foto: Max McClure


Men en del av den skal overleve. Nå skal jord og sand formes til en minikopi av Nyskjæret. Den skal settes på en flåte, og seiles langs sørkysten av England.

Statsborgere på nett

Så langt har like over 2600 personer registrert seg som statsborgere i Nowhereisland på kunstprosjektet sin hjemmeside.

– Statsborgerne skal være med på å skape den nye nasjonen fra bunnen av. Hvilke rammer og regler den skal ha, og hvordan den skal bygges opp. Vi ser på det romantiske med pioneren som skaper nytt land, sier Hartley.

Forslag til lover, retningslinjer og navn som kommer inn til nettsiden, skal stemmes over på demokratisk vis.

Men ingen av innbyggerne får sette sin fot på det nye landet sitt. I stedet skal en ambassade på hjul følge øya langs kysten. Inne i ambassaden skal det være en utstilling, både om ideen bak kunstverket, og om klimaendring.

– Det vil også være mye informasjon om issmeltingen i Arktis, og området øya kom fra, sier Hartley.



Deler opp verket

Nyskjaeret

Kunstverket skal utformes helt likt som «moderøya» på Svalbard.

Foto: Max McClure

Han ønsket egentlig å returnere landmassene til Svalbard og til Nyskjæret etter OL.

– Det har noe poetisk med seg, å bringe øye tilbake der den kom fra, sier Hartley.

Det ville derimot ikke Sysselmannen være med på.

– Jorda kan bære med seg eksterne parasitter tilbake, så det forstår jeg, sier Hartley.

Han foreslår i stedet at øya kan deles opp, og at statsborgerne kan få tilsendt hver sin del av øya.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.