Det skriver Nationen dag.
– Så langt har de tatt 12 av lammene. Fuglene opererer i flokk, og har utviklet effektive fangsmetoder. En del av fuglene stresser mora til lammet de har sett seg ut, og lokker henne tilside, mens andre fugler går løs på lammet. Det første de gjør er å hogge ut øynene på den lille skapningen. Jeg har måttet avlive flere av lammene som jeg har funnet ille tilredt, forteller sauebonde og lensmannsbetjent Eddmar Osvoll til Nationen.
Venter på å angripe
Han er en av seks bønder som driver med villsau i Bjarkøy kommune i Troms. De andre bøndene har ikke hatt nevneverdige tap, men så er ikke lammingen over ennå, skriver avisen.
Villsauen, eller utegangeren, lammer ute under åpen himmel. Den er mer sky enn vanlig sau, og trekker seg ofte litt vekk fra resten av saueflokken når de skal lamme.
– Det er de første timene etter at lammene er født, at det er kritisk. Kråkene sitter rundt sauene og venter på det rette tidspunktet for å angripe. Når lammene etter en stund blir støere på beina sånn at de løper rundt, er faren over, sier Osvoll. Han mener at kråke- og ravnbestanden er for stor i forhold til mattilgangen.
– Både ravn og kråke er jo åtselfugler, ikke rovfugler. Når de angriper levende lam viser det hvor prekært sultne de er. Dette er avvikende atferd hos disse fuglene, sier han til avisen.
Krever tilsyn
Osvoll har villsauene gående hjemme på gården nær huset sitt. Han mener at det han har opplevd de senere årene viser hvor viktig det er kontinuerlig tilsyn også av villsau.
– Det er jo noen som tror at å drive med villsau er lettvint fordi denne sauerasen er så sjølstendig. Men de tar feil. Villsauen krever akkurat like mye tilsyn som annen sau, mener han.
Osvoll har 48 villsau. I tillegg driver han en besetning på 90 steigarsau. Det fins per i dag ingen erstatningsordning for tap av villsaulam på denne måten.
