Han bor selv i Bygland og sier folk kan sitte på fem ubebodde bruk, men nekter likevel å la nye overta gårdene.
Saaghus mener lokalsamfunnene står i fare for å dø ut i Setesdal.
– Du kan jo bare snu hodet og se på hva som har skjedd de siste førti årene. Jeg har ingen tror på at dette vil snu dersom ikke noen vil gjøre noe med det. Det handler om at man må være villig til å dele de eiendommene man har med andre som ønsker å bo der og som ønsker å drive gårdene videre. Det ville ha vært en vinn-vinn situasjon for alle, sier Saaghus.
- LES OGSÅ:
Ingen vil selge
Det treårige småbruksprosjektet i Valle ga nesten ingen gevinst.
Femti familier var interessert i å kjøpe småbruk, men nesten ingen ville selge.
Saaghus er bekymret både for landbruket i Setesdal, men like mye for hele lokalsamfunnets eksistens.
Skal folk flytte hit, så gidder de ikke å bo i byggefelt, sier Saaghus.
– Nei, det tror jeg ikke på. Og det har vi mange eksempler på, sier han.
Mange arver
Mange av dem som eier gårdsbruk i Setesdal har ofte arvet den ubebodde gården, og har gjerne tre, fire andre gårdsbruk.
Det koster ingenting å beholde gårdene, og mange trenger ikke pengene som et salg ville gitt, sier Saaghus.
Dermed blir gårdene stående ubebodde og bygda står i fare for å dø ut.
– Det tror jeg faktisk er en trussel for Distrikts-Norge og landbruket er en viktig bit av dette. Så dette er ikke hyggelig. Vi har ikke skolene og vi har ikke kommuneadministrasjonene hvis det fortsetter sånn, sier Saaghus.
Velkjent problem
Fylkespolitiker Kåre Gunnar Fløystad (Sp) i Aust-Agder sier at dette er et problem som også er kjent fra andre steder i landet.
Problemet er kjent fra for eksempel Østerdalen hvor konsekvensene er dramatiske. Her finnes det mye forfall og mange fraflyttede gårder. Setesdal er ikke kommet så langt ennå, men vi risikerer at dette også vil skje i Setesdal, forklarer Fløystad.
– Jeg tror at hvis det fortsetter slik at ikke gårdsbrukene blir bebodd og de blir fraflyttet, så vil det bli ganske trist å kjøre gjennom Setesdal, sier han.
Mange følelser
Fløystad tror vegringen mot salg av gårdsbruk handler mye om følelser.
Han er selv odelsgutt og ser at det kan være vanskelig å tenke seg at gårdsbruket ikke skal drives videre av slekta.
– Det handler mye om følelser. Det er vanskelig å kvitte seg med et gårdsbruk som har vært i familiens eie, men samtidig er vi nødt til at det blir gjort for at vi skal få folk til å bo der. Vi kan ikke la gårdsbrukene forfalle, sier han.
Fløystad mener det er viktig å se på regelverket rundt landbrukseiendommer for å opprettholde levedyktige gårdsbruk.
– Vi må være tydeligere på at det skal være en bo- og driveplikt, fordi det å eie en gård er et privilegium og et gode som folk bør bruke når de har sjansen. Hvis ikke må de la denne sjansen gå videre til andre, sier han.