Runa og Christina har 60 år gamle skolekart i klasserommet

Mens lokalpolitikerne i Brønnøy kommunestyre tidligere i år bevilget 180.000 kroner til å kjøpe seg topp moderne nettbrett for å følge med i timen, ser verden helt annerledes ut i klasserommene ved Brønnøy barne- og ungdomsskole.

For med kart som er nesten 60 år gamle finnes både Sovjetunionen, Vest- og Øst-Tyskland samt en rekke andre feil.

– Vi klarer ikke å holde oss oppdatert, kartene er rett og slett for gamle, sier sjuendeklassingen Nora Estensen.

Sendte brev til kommunestyret

Nå har elevene sendt brev til kommunestyret i håp om at de får kart som man kan bruke i undervisningen.

– De har råd til Ipader til alle som jobber der. Men ikke nye kart til oss. Det er dårlig gjort og veldig urettferdig. Det er vi som er framtida i kommunen, sier Camilla Nergård Hansen.

– Vranglære

Geografikartene hos flere klasser ved Brønnøysund barne- og ungdomsskole er så gamle at det vil gi en vranglære å benytte dem. Lærer Bente Elin Ebbesen innrømmer at det ikke er lett å drive geografiundervisning.

– I noen tilfeller kan det være greit å vise elevene hvordan grensene så ut for noen tiår tilbake, men dette er uheldig. sier hun.

– Geografi er det glemte faget

Førsteamanuensis Arnfinn Seim som underviser i geografi ved Universitetet i Bergen tror nesten ikke det han hører når NRK forteller om kartene fra 1953.

– Er dette virkelig seriøst? Jeg kan vanskelig tenke at det finnes slike tilfeller andre steder enn på museum, som for eksempel i Skolestua fra Djønno på Hardanger-museet i Utne, sier Seim til NRK.no.

Han tror så gamle kart fort kan virke drepende på motivasjonen og interessen for geografifaget. Samtidig er han bekymret for framtiden for faget.

– Geografi er et glemt fag i skolen. Faget smuldrer bort mellom mange andre og noen store fag. Det kan være vanskelig å få faglærte lærere. Både i grunnskolen og på videregående er det ofte ikke plass eller ressurser til å ansette lærere med geografikompetanse fordi man skal tilpasse seg til seg de store fagene, sier han.

180.000 til nye Ipader

Den politiske ledelsen i Brønnøy kommune forsvarer innkjøpet av Ipader til de folkevalgte i kommunen.

– Jo mer vi bruker Ipaden, jo mer penger sparer vi på kopipapir, utgifter til kopiutstyr, lønninger til dem som pakker og porto. Ipadene er tjent inn før året er omme, sier kommunestyrerepresentant Stig Arve Høyvik i Brønnøy.

Han innrømmer likevel at det er beklagelig

– Dette er vranglære og klart uheldig. Jeg vet ikke om dette er lov engang. Men elevenes foresatte er rektor. Her burde det vært gitt beskjed til oss slik at vi kunne gjort noe med det, sier Høyvik.

Varaordfører Paul Birger Torgnes mener kommunen vil spare penger på å kjøpe nettbrett til politikerne.

Ingen oversikt

Det har lenge vært kjent at norske skoleelever plages med utdatert skolemateriell. Ifølge Utdanningsforbundet i Nordland finnes det ingen fylkesoversikt over hvor omfattende dette problemet er.

– Jeg tror variasjonene er store, både fra kommune til kommune og innad i hver kommune, sier fylkesleder Gerd Inger Simonsen i Utdanningsforbundet i Nordland til NRK.no.

Det finnes heller ingen nasjonale retningslinjer for hvor gammelt skolemateriell kan være.

– Dette handler om økonomi og politikernes vilje til å prioritere skolen, sier Simonsen, som synes det er prisverdig at skoleelevene har skrevet brev til skoleeieren.

I dag var det siste skoledag ved Brønnøy barne- og ungdomsskole. Elevene håper at nye kart og atlaser er på plass ved skolestart.

– Vi lever i håpet, sier Christina Helen Høiås.