Hopp til innhold

Flystyrten endret presseetikken

Bildene av gråtende pårørende i begravelsen etter Widerøe-ulykka ble klistret utover avisframsidene. Det endret medieetikken.

Torghatten-ulykken

36 OMKOM: En Dash-7 fra Widerøe styrtet i fjellsiden 6. mai 1988. Redningsmannskaper arbeider på ulykkesstedet blant vrakrester.

Foto: Hanssen, Eystein / SCANPIX

Jo Bech Karlsen var journalist i Helgeland Arbeiderblad da meldingen om at et Dash-7 fly hadde krasjet i Torghatten.

- Da jeg kom opp mot fjellet var tåken fortsatt ikke lettet. Jeg hadde dekket store ulykker før, men synet som møtte meg var ikke pent.

Et døgn på ulykkesstedet

Bech Karlsen sier han ble stående en hel dag utenfor sperringene for å observere redningsarbeidet.

- Jeg har lært at man ikke bør forlate åstedet fordi det er her det viktigste arbeidet og tilgangen på informasjon er størst. Derfor ble jeg stående og tastet korte meldinger inn på den lille bærbare datamaskinen med fem skrivelinjer, sier Bech Karlsen.

Gråtende pårørende på avisframsiden

Det ble sterke reaksjoner på hvordan media håndterte ulykken i 1988, der 36 personer døde.

Flyulykkereportasjer med sorg og tårer som tilleggseffekter for øket salg, er tydelig massemedienes tankegang efter så eftertrykkelig å ha presset ut siste dråpe av muligheter i den tragiske flyulykken ved Torghatten.

Leserinnlegg i Aftenposten Morgen 30.05.1988

Særlig var det et voldsomt trykk fra media under minnehøytiden. Dagbladet ble klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) fordi avisen hadde trykket et nærbilde av en gråtende pårørende.

Et flertall i Pressens Faglige Utvalg har avvist klagen over Dagbladets billedbruk fra begravelsen til en familie som omkom i Widerøe-ulykken i Torghatten. Avisen offentliggjorde et nærbilde av de pårørende der ansiktsutrykket kommer tydelig fram.

NTB 01.11.1988

- Vendepunkt for pressen

- Vi fikk en debatt etter ulykka om etikk i media. Hvordan skal man ta hensyn til mennesker i sorg? Pressen konkluderte med at privatsorg har ikke noe i mediene å gjøre. Det er greit å vise bilder av Gro som statsoverhode som gråter, men man bør skjerme pårørende fra den samme eksponeringa, sier Bech Karlsen.

NETT-TV: Dagsrevyens innslag fra ulykkesstedet

Skrev ulykkesbok

To år etter ulykken hadde Bech Karlsen skiftet arbeidsplass. Som lærer i journalistikk ved høgskolen i Bodø skrev han en bok i ulykkesjournalistikk sammen med Arne Blix.

- Tittelen på boka var "Hva har vi der å gjøre?". Vi mente det var nødvendig med en bok som tok opp journalistens legitime rolle på ulykkessteder. Her brukte vi eksempler både fra Torghatten-ulykka, Vassdalen og andre store ulykker i Nord-Norge.

I dag jobber han som førsteamanuensis i journalistikk ved Handelshøyskolen BI.

Turte ikke fly

Selv mener Jo Bech Karlsen at han gjorde en god jobb på ulykkesstedet. Men opplevelsen har påvirket han. Det gikk tre år for han turte å fly igjen.

- Jeg fikk bilder i hodet og måtte jobbe kraftig med meg selv for å kunne sette meg i et passasjersete. For tiden går det greit, men da SAS sine Dash-8 fly ble satt på bakken i vinter kom mange av disse tankene tilbake, sier Bech Karlsen.

Hør også: Tor Berg ventet forgjeves på kona