- Jeg må være dypt ærlig og si at jeg gjerne skulle hatt mer ballast. Det som er synd er at man blir kastet rett ut i undervisningen etter uteksamineringen, sier spansklærer Rune-Christian Dahl ved Ortun skole i Bergen.
Han underviser 10. klasse i spansk og har tatt 75 studiepoeng i spansk som etterutdanning. Men mange lærere har ikke mer enn 30 studiepoeng med spansk etterutdanning.
- Jeg hadde aldri turt å undervist i spansk med bare 30 studiepoeng. Den utdannelsen jeg har, føler jeg er på grensen, sier han.
- Mer kurs og muligheten til blant annet studiereiser, er noe av det jeg etterlyser, sier han.
I dag tilbyr cirka 700 av 1200 grunnskoler i landet spansk til sine elever. I Hordaland tilbyr cirka 66 av 126 grunnskoler spansk.
Da spansk for alvor kom inn i skolen i 2006 etter kunnskapsløftet, var mangelen på lærere stor. Derfor fikk kommunene penger til etterutdanning av lærerne.
- Unaturlig utvikling
- Det var en propp som løsnet i systemet og man fikk denne masseutdanningen av spansklærere. Det er synd, for faget fikk ikke den naturlige utviklingen som fransk og tysk fikk, sier førsteamanuensis ved institutt for fremmedspråk på Universitetet i Bergen, Åse Johnsen.
Fra 2001 til 2008 er antallet elever som har spansk i grunnskolen mer enn tidoblet.
Johnsen er glad for at spansk endelig fikk sin plass i grunnskolen, men mener at man ikke fikk etablert et skikkelig fagmiljø i spansk og at utdanningen for mange av lærerne var mangelfull.
- 30 studiepoeng er ikke så mye mer enn det man skal kunne etter å hatt spansk på ungdomsskolen og videregående skole. Skal man bli en god spansklærer, må man ha dypere kunnskap om stoffet. Er temaet Mexico, må man kunne mer enn de fire linjene som står i læreboken, sier hun.
- Det som har vært problematisk er at mange av kursene som ble holdt, var nettbaserte. Dermed fikk man mindre mulighet til å praktisere spansken, legger hun til.
Drar på ferie til Spania for å lære
Til våren skal elevene for første gang ha muntlig eksamen i spansk. Utdanningsforbundet bekrefter problemet med manglende muntlig kunnskap.
- De fikk ikke den kompetansen. Derfor har mange spansklærere valgt å feriere i Spania, for å få praktisert kunnskapen der, sier Mette Walker i Utdanningsforbundet.
Hun sier at for mange var det tungt å ta etterutdanningen, fordi man måtte ta den ved siden av jobben.
Fremmedspråksenteret i Halden får inn bekymringsmeldinger fra lærere som ikke føler at de har kompetanse nok til å undervise i språket.
- Vi kan ikke si hvor stort problemet er, men registrerer at det eksisterer. Det var blant annet fra lærere som underviste i fransk, som ble sendt på kurs fordi man tenkte at de enklere ville tilegne seg et nytt språk, sier Johanne Ostad ved Fremmedspråksenteret.
Ikke penger til spansk
Kunnskapsdepartementet peker på at det er den enkelte kommunes ansvar å etterutdanne lærere.
- Vi tar signalene alvorlig, men det er kommunens ansvar å etterutdanne lærere i grunnskolen som de mener mangler kunnskap, sier Egil Knudsen, kommunikasjonssjef i Kunnskapsdepartementet.
I 2009 er det satt av 117 millioner kroner for å heve kompetansen til norske lærere gjennom prosjektet «Kompetanse for kvalitet».
- Spansken får ikke penger i denne omgang, fordi man er enige om at det er andre fag som trenger dem mer, sier Knudsen.