Hopp til innhold

– Mange vil støtte innholdet, men ikke voldshandlingene hans

Rektor ved Nansenskolen i Lillehammer tror mange vil støtte innholdet om skepsis til det flerkulturelle samfunnet i Norge, men ikke voldshandlingene til terrorsikta Anders Behring Breivik.

Dag Hareide

Dag Hareide ved Nansenskolen mener folk nå må begynne å snakke med folk de vanligvis ville gått rett forbi. Han mener dette skaper et mer demokratisk og åpent samfunn.

Statsminister Jens Stoltenberg har vakt oppsikt, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt med sine taler til folket etter terroraksjonene for en uke siden.

Han har hatt fokus på mer demokrati, mer kjærlighet og mer åpenhet. Nordmenn har engasjert seg og delt oppfordringen.

– Mer åpenhet, mer demokrati. Det er Norge. Vi skal ta tryggheten tilbake.

Jens Stoltenberg under minnemarkeringen på Rådhusplassen i Oslo

HØR DEBATT LENGER NED FRA NYHETSMORGEN I P2.

Snakk sammen

Rektor ved Nansenskolen på Lillehammer, Dag Hareide, tror ting ville vært ganske annerledes dersom gjerningsmannen ikke var norsk, men hadde kalt seg muslim.

– Dersom det hadde vært slik ville vi fått en mer splittet, aggressiv og inadvendt reaksjon, sier han.

Stoltenberg har uttalt at det vil bli et Norge igjen etter 22.juli, men hva slags Norge det blir er opp til oss. Hareide har sine råd klare.

– Det aller viktigste nå er at folk som vanligvis ikke snakker sammen begynner med det, sier Hareide.

– Det er grunn til å frykte at deler av det norske samfunnet i en sånn situasjon ville dømt kollektivt og sett på innvadrere som en gruppe

Audun Lysbakken

Tror mange deler synspunktet

Selv om varmen fra folket, engasjementet og kjærlighetserklæringene ville vært det samme uansett etnisk bakgrunn hos gjerningsmannen, tror Hareiede det dessverre er mange som deler synspunktet om at folk fra andre land er «farlige».

– Dette morderiske angrepet på det flerkulturelle samfunnet har liten støtte i sin voldelighet, men mange støtter nok ganske mye av innholdet. Mange tror at et flerkulturelt samfunn er farlig, og derfor er det viktig å snakke om det, sier han.

Hvor bør man begynne?

– Start på arbeidsplassen din, i nabolaget, på skolen. Det er hverdagens samtaler som er viktige. Islamfrykten avtar jo når man får muslimske venner. Det er helgener og drittsekker hos dem også som i alle andre land, sier Hareide.

– Beskyldningene haglet umiddelbart, det var nesten ikke noen andre alternativer som ble lagt fram. Jeg var livredd for mannen min med arabisk bakgrunn for jeg var redd for lynsjestemning. Det ble det dessverre.

Linda Alzaghari, Minotenk medlem

– Muslimer opplevde frykt

I P2 nyhetsmorgen ble det i dag diskutert hvorvidt mange vil støtte innholdet om skepsis til det flerkulturelle samfunnet i Norge. Statsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Audun Lysbakken, sier flere muslimer han snakket med kort tid etter terrorangrepet i Oslo, sier de opplevde en reel frykt.

Hør hele debatten her:

Mange trakk egne slutninger

Terrorsiktede Anders Behring Breivik ville ramme nettopp det flerkulturelle samfunnet. Da de første meldingene om terrorangrepene i Oslo og på Utøya kom, var det mange som trakk sine egne slutninger på hvem som stod bak.

Se TV-saken om folk sine reaksjoner etter angrepet:

Video Mange trakk egne slutninger om terrorangrepet

Mange trakk egne slutninger om terrorangrepet

Flere saker fra Innlandet