Mer radikal enn noen gang

Kriminalomsorgen – september 2012:

«Den innsatte overføres til regime med særlig høyt sikkerhetsnivå ved Ila (...). Vedtaket begrunnes med at Kriminalomsorgen anser at faren for rømning, forsøk på rømning og/eller ny kriminalitet er til stede (...) Det vises blant annet til arten og omfanget av de straffbare handlingene han er dømt for. »

Terroristen Anders Behring Breivik. Mannen som sprengte regjeringskvartalet. Mannen som drepte uskyldige ungdommer på Utøya. Mannen som drepte 77 mennesker før han overga seg, ble i 2012 dømt til lovens strengeste straff – 21 års forvaring.

Formålet med forvaring som straff er primært å ivareta samfunnets behov for sikkerhet, men det er også et mål at den forvaringsdømte, innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer, skal gis mulighet til å endre atferd og tilpasse seg et liv i frihet.

Etter det NRK kjenner til har Kriminalomsorgen hentet kunnskap og erfaringer, blant annet fra Danmark, Sverige og Storbritannia, for å lære mer om avradikalisering av terrorister. Men kilder NRK har snakket med sier at kunnskapen foreløpig ikke er systematisert i noe bestemt program.

• Les også: Vil ha Breivik-rettssak i gymsalen

Slik NRK forstår det består mesteparten av arbeidet med Breivik i dag i å overvåke det store antallet brev og politiske planer han skriver og hvem han ønsker å oppnå kontakt med. Det overordnede målet på sikt er likevel å få ham til å erkjenne og ta inn over seg sine egne handlinger.

Strengt soningsregime

Siden dommen i 2012 har Breivik sonet ved avdeling for særlig høyt sikkerhetsnivå på Ila før han ble overført til Skien fengsel høsten 2013. Regimet innebærer omfattende sikringstiltak, og han har ingen omgang med innsatte fra andre avdelinger.

• Les også: Se hvordan Breivik soner i Skien fengsel

Avdelingen ble første gang opprettet ved innføringen av straffegjennomføringsloven i 2002. Soningsregimet har vært brukt på svært få innsatte, og under store deler av soningen har Breivik vært den eneste innsatte i et slikt regime.

I utgangspunktet varer innsettelsen kun seks måneder av gangen, men kan forlenges dersom Kriminalomsorgen finner det nødvendig.

Kriminalomsorgen – mars 2015:

«Hans adferd under soningen så langt tyder ikke på at faren for alvorlig kriminalitet er redusert (…). Breivik er fortsatt like dedikert og opptatt av sine ideologiske og politiske mål. Hans adferd gir ingen grunn til å anta at han har endret sitt syn om bruk av terrorhandlinger (…). »

Nye trusler

I fengselet bruker Breivik mye av tiden sin på å skrive brev, men veldig mange av brevene hans blir stanset av Kriminalomsorgen.

I et brev som ble stoppet av Kriminalomsorgen i juni i år, innkalte Breivik til et dialogmøte i fengselet. I brevet skisserer han opp seks punkter han mener norske myndigheter bør endre praksis på. Kriminalomsorgen oppfatter innholdet som nye trusler mot det norske samfunnet.

Historieprofessor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo er en av flere forskere som mottar brev fra Breivik. Brevene kommer i brune konvolutter og er adressert forskerens adresse på universitetet. Han ser en endring i massemorderens politiske ståsted siden terrorangrepene.

– Hvis man ser på Breiviks utvikling, kan man se at han allerede under rettssaken i 2012 hadde beveget seg i retning av nazismen. Da snakket han om militante nasjonalister i Europa som han mente han hadde et nært fellesskap med. Han nevnte også flere kjente nynazistgrupper.

– I ettertid har han sendt ut flere brev til utvalgte mottakere, og der kan vi se at han har beveget seg mer og mer i retning av rendyrket nazisme.

Konvertert

I et fire sider langt brev fra november 2014 meddelte Breivik at han hadde konvertert til nasjonalsosialismen på Quislings fødselsdag.

I brevet roser han Quisling, og mener han er en rollemodell som elsket oss alle. Han skriver også at fascismen vil seire i Nord-Europa, og at alle tidligere ytringer han har kommet med, som ikke er i tråd med den nasjonalsosialistiske doktrine, ikke lenger er gyldige.

– Et problem med Breiviks fremstilling nå, er at det er uklart hva han egentlig har ment på ulike tidspunkter. Nå prøver han å fremstille det som at det han mener nå, egentlig er noe han har ment hele tiden. Men en mer naturlig forklaring, synes jeg, vil være at han har skiftet ideologisk standpunkt.

– Breivik mener nå at den ideologiske begrunnelsen han ga i 2011, bare var en slags dekkoperasjon for å avlede oppmerksomheten fra det han egentlig stod for, sier Sørensen.

– Usammenhengende

Sørensen sier Breivik stadig opererer med organisasjoner han stifter, og som han uttaler seg på vegne av.

Med linjal og blekk har Breivik tegnet opp et detaljert organisasjonskart som viser hvordan disse skal bygges opp. Blant annet skal ulike undergrupper ha ansvar for en spermbank som sikrer fødsler av barn med nordiske gener.

– Jeg tipper at han er eneste medlem i disse organisasjonene, men han har naturligvis sympatisører og tilhengere rundt omkring i Europa, antagelig også i Norge. Det gjelder også de nyeste ideologiske posisjonene hans.

Henger de ideologiske ideene hans på greip?

– Nei, jeg synes vel det han skriver nå om dagen fra fengselet henger enda mindre sammen enn det ideologiske manifestet han publiserte i 2011 – selv om det var nokså mye usammenhengende der også, sier forskeren.

Rehabilitering

I Norge er Kriminalomsorgen forpliktet til å gi den forvaringsdømte muligheten til rehabilitering. Kriminalomsorgen må blant annet vurdere tiltak for sosial tilpasning, som arbeidstrening og fritidstilbud.

Etter det NRK kjenner til mener ansatte i Kriminalomsorgen at det vil ta 30–40 år å komme noen vei med Breivik. Det får Storrvik, som tok over jobben med representere Breivik da massemorderen byttet ut Geir Lippestad, til å reagere. Storrvik sier han ikke er kjent med at fengselet har satt i gang noe som helst.

– Det er åpnet for at han kan studere – noe som er i tråd med reglene. Det er det eneste jeg har lagt merke til, sier han.

Storrvik mener den innsattes utvikling forverres jo hardere trykket mot ham blir.

– Det sier all erfaring, sier Storrvik, som frykter at de statiske forholdene han soner under bare vil gi en forverring av hans tilstand.

– De tolker forvaringsinstituttet som en ren oppbevaring, og de tar ikke til seg de andre elementene som forvaringsinstituttet skal inneholde, som stimulering av fremgang i forhold til utgangspunktet da dommen falt. Uansett hvor ille utgangspunktet var.

Nekter psykiater

Omtrent en gang i året utarbeides såkalte risikovurderinger på Breivik av psykiateren ved fengselet. Vurderingene brukes av Kriminalomsorgen til å planlegge massemorderens videre soning og sier noe om faren for nye lovbrudd.

I mars 2013 forfattet Breivik en mistillitserklæring mot psykiateren, og siden har han avslått alle invitasjoner til samtale.

• Les også: – Dette styrker Breiviks sak

Psykiateren må også vurdere hvordan soningsforholdene påvirker Breivik og hvilken fare han utgjør for dem som jobber og oppholder seg i fengselet.

Etter det NRK kjenner til fastholder Kriminalomsorgen at Breivik ikke har en paranoid psykose.

«Når jeg ser det skriftlige materialet Breivik har produsert, slår det meg hvor ekstremt megaloman (vrangforestilling om egen storhet, journ.anm.) og ensrettet hans virkelighet fortoner seg. Man kan åpenbart stille spørsmål om han har en vrangforestilling, en paranoid psykose. Jeg tror likevel ikke det er tilfelle.»

– Mangelfulle vurderinger

Selv om det ikke er ikke uvanlig at forvaringsdømte nekter å snakke med psykiatere, regnes ikke vurderingene som komplette.

– Vurdering av den innsatte blir mangelfull, sier rettspsykiater Henning Værøy.

Han fulgte rettssaken mot terroristen tett da han i 2012 var ansatt som VGs ekspert mens saken pågikk. Han mener det er svært viktig at psykiateren snakker med personen som skal vurderes.

Hvem skal oppdage soningsskader?

– Det behøver ikke nødvendigvis være en psykiater. Det kan være andre som jobber i fengselet som oppdager det. De vil jo kunne si om det er noe avvik, men det vil aldri kunne erstatte en psykiatrisk vurdering, sier Værøy.

Kan Breivik rehabiliteres?

– Det er et interessant spørsmål. Målet er at alle forvaringsdømte skal rehabiliteres. I utgangspunktet legger man opp til kurs, og at de skal rehabilitere innsatte med tanke på at de skal ut i samfunnet igjen. Det finnes eksempler på de som er rehabiliterte, men så er det noen som er enklere å rehabilitere enn andre, sier Værøy.

Odinist

Historieprofessor Øystein Sørensen ser heller ingen tegn til avradikalisering.

– Nei, det synes jeg ikke vi ser. Han er mer konsekvent i en forstand enn han har vært før. Nå er han en bekjennende nasjonalsosialist. Han tar enda tydeligere avstand fra fundamentale verdier i det norske samfunnet.

I det siste brevet Sørensen har mottatt skriver Breivik at han tar avstand fra Jesus og skriver at han alltid har foraktet den svakheten og internasjonalismen kirken representerer.

– Nå tilber han Odin.

Sørensen mener dette viser at Breivik, som i manifestet er talsmann for det han omtaler som den kristne kulturkrets i Europa, nå har gått fullstendig bort fra kristendommen og blitt en bekjennende odinist.

Kriminalomsorgen– oktober 2015:

«Hans adferd under soningen så langt tyder heller ikke på at faren for alvorlig kriminalitet er redusert. Dette fordi Breivik fortsatt er like dedikert og opptatt av sine ideologiske og politiske mål som på tidspunktet for terrorhandlingene (…). Hans adferd gir ingen grunn til å anta at han har endret sitt syn på bruk av terrorhandlinger (…).»

«Vi kan heller ikke se at det er troverdig når han nå ønsker å avlegge ed overfor avdelingslederen på at han verken vil gjøre noe vondt mot de ansatte i avdelingen eller kriminalomsorgen.»

NRK har vært i kontakt med ledelsen i Skien fengsel i forbindelse med denne saken, men fengselsleder Ole Kristoffer Borhaug sier han ikke ønsker å kommentere hvordan de jobber med å avradikalisere eller rehabilitere Breivik før rettssaken i mars.

I november kunne NRK fortelle at Kriminalomsorgen hevder å ha gjennomført flere lempninger i soningsforholdene til Breivik. Nå får han tilbud om å spille spill og lage mat med de ansatte én time i uken i et fellesskapsrom, og bruken av håndjern skal også være redusert.