Hopp til innhold

– Listhaug sender regningen til forbrukerne

Det er ikke bare bøndene som lar seg provosere av statens tilbud i jordbruksoppgjøret. Handelsnæringen frykter høyere matpriser og økt grensehandel.

Grønnsaker til salgt

DYRERE: Statens tilbud til bøndene innebærer at en norsk gjennomsnittsfamilie må bruke 140 kr mer på mat per år. Virke mener det fører til økt grensehandel.

Foto: Christensen, Marte / NTB scanpix

– Det er åpenbart at Sylvi Listhaug nå sender regningen videre til forbrukerne, sier direktør i Virke handel, Thomas Angell, til NRK.

Landbruksdepartementets tilbud til bøndene innebærer kutt i statlige overføringer på 250 millioner kroner, og beregninger om at matprisene skal øke med 340 millioner kroner.

– Mer lukrativt å reise til Sverige

Mens bondeorganisasjonene raser over kutt i statlige overføringer, lar varehandelen seg provosere av at staten legger opp til dyrere mat.

De kunne ønske at bøndene fikk mer penger over budsjettet, slik at matprisene ikke måtte opp for å sikre bøndenes inntekter.

Thomas Angell, Virke

OPPGITT: Thomas Angell, direktør Virke Handel, mener staten provoserer når de vil øke prisene på mat.

Økningen i såkalte målpriser, altså priser som jordbruket reelt sett skal kunne oppnå for ulike varer og varegrupper, vil i snitt bety økte matutgifter på 140 kroner per år for en familie på fire. Ifølge Virke rammer det konkurransekraften til hele næringskjeden.

– Nå blir det enda mer lukrativt for norske forbrukere å reise til Sverige. Det rammer handelen som arbeidsplass, det rammer næringsmiddelindustrien, og det rammer bøndene, sier Angell.

Men 140 kroner mer i året på mat er vel ikke all verdens?

Nei, det kan du godt si, men dette kommer på toppen av tidligere økninger. Også den forrige regjeringen bidro særlig med økte priser for å sikre inntektsutviklingen i landbruksoppgjørene, og vi ser at prisgapet til Sverige bare øker, svarer Angell.

Sp: Også staten må ta sin del av regningen

Den forrige landbruksministeren, Trygve Slagsvold Vedum (Sp), er uenig med handelsnæringen i at norske forbrukere ikke har råd til å betale mer for norsk mat.

Men også Sp-lederen reagerer på at staten øker målprisen, samtidig som de kutter overføringene over budsjettet.

Trygve Slagsvold Vedum

INDUSTRI: – Dette er veien for et veldig sentralisert landbruk, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Foto: Tor René Stryger

– Det koster ikke staten ei krone, det er det bare forbrukerne som må betale. At de bare øker regningen til forbrukerne, men ikke tar noe av regningen selv, det synes vi er uklokt. Vi mener vi har råd til å betale mer for maten i Norge, men staten må også bidra, og det gjør ikke denne regjeringen, sier Vedum til NRK.

Samtidig er han mest bekymret for at landbrukspolitikken til Høyre/Frp-regjeringen vil føre til dramatiske endringer som gjør det svært vanskelig å drive små, familiedrevne jordbruk i Norge. Tidligere i dag sa Sp-lederen til NRK at tilbudet fra staten er så dårlig at han mener det er sannsynlig med brudd i forhandlingene.

Ap: Bedre enn fryktet

Også Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson, Knut Storberget, forstår at bøndene ser på tilbudet som en provokasjon.

Samtidig er han åpen på at tilbudet det Frp-styrte landbruksdepartementet la fram tirsdag er bedre enn Ap fryktet.

Knut Storberget

LETTET: Knut Storberget (Ap) sier tilbudet fra regjeringen ikke er så ille som han hadde forventet fra en landbruksminister fra Frp.

Foto: Scanpix/NTB

– Det viser at det å sitte i regjering og ta ansvar, er noe ganske annet for Frp, enn å skrive opposisjonsforslag der man kutter en 5-6 milliarder kroner, sier Storberget.

Han legger imidlertid kjapt til at det er «betydelige utfordringer» knyttet til tilbudet regjeringen i dag la på bordet.

– Særlig av strukturmessig art. Vi er bekymret for melkebøndene, vi er bekymret for kornøkonomien og for selvbergingsprinsippet. Her er det mange oppgaver jeg håper man klarer å løse i forhandlingene.

SV: Krever svar fra KrF og Venstre

Dersom det blir brudd i forhandlingene, skal Stortinget stemme over statens tilbud til bøndene. Arbeiderpartiet vil foreløpig ikke si noe om hvordan de vil stemme dersom saken ender opp i stortingssalen.

– Det må vi se på. Vi har sagt at vi ikke kan gi noe «carte blanche» på forhånd, men vi har sterk tradisjon for å godta statens tilbud, for å ta vare på forhandlingsinstituttet, sier Storberget.

Men SVs Karin Andersen hevder at landsbruksminsiter Sylvi Listhaug bevisst spekulerer i at Stortinget skal «redde henne» dersom bondeorganisasjonene synes tilbudet fra staten er så dårlig at de bryter.

Hun sikter til Listhaugs uttalelser på Frps landsmøte i helgen, der hun i et intervju med NTB sa at «praksis har vært at Stortinget vedtar statens tilbud. Så får vi se hvordan det blir i år».

Karin Andersen SV

SKUFFET: – Så dårlig distriktsprofil, miljøprofil, og økonomiske ramme kan ikke Venstre og KrF stille seg bak, sier Karin Andersen (SV).

Foto: Siv Sandvik / NRK

Andersen og SV krever at støttepartiene Venstre og KrF sier klart og tydelig fra om at de ikke vil gi Listhaugs tilbud flertall dersom saken ender hos Stortinget.

– Skal de være garantister for økt matproduksjon og landbruk i hele landet, må de straks gjøre det klart at tilbudet ikke fyller de kravene, og at regjeringen må forhandle reelt og ikke kaste kortene og be Stortinget avgjøre, sier Andersen.

Men Venstre og KrFs landsbrukspolitikere sier til NRK at de ikke vil kommentere saken så lenge forhandlingene pågår.

– Det ville vært veldig uryddig av meg som stortingsrepresentant å kommentere statens tilbud. Nå er forhandlingene i gang, og nå håper jeg at de setter seg ned ved forhandlingsbordet i løpet av denne uken, sier KrFs Line Henriette Hjemdal.

– Jeg både regner med og håper at vi slipper et brudd. Jeg vil ikke spekulere i hvordan Venstre eventuelt vil forholde seg til det, sier Pål Farstad i Venstre.

AKTUELT NÅ