I 1985 kalte 9 prosent av unge fra 21 til 26 år seg personlig kristne. Tallet er nå tredoblet, ifølge Synovates analyse «Slik er ungdommen». Den er basert på en undersøkelse fra Norsk Monitor.
- Personlig stil
I aldersgruppen 15-20 år er det også oppgang, fra 20 prosent i 1985 til 21 prosent nå, skriver Vårt Land.
Professor Pål Repstad ved Universitetet i Agder mener at tallene ikke nødvendigvis viser at det er blitt flere kristne her i landet. En del av forklaringen kan ligge i selve begrepet «personlig kristen», tror han.
– Det å kalle seg personlig kristen var tidligere ganske krevende, da var du en avgjort kristen. Mitt inntrykk er at en del mennesker i dag, spesielt blant de unge, legger noe annet i begrepet. Nå kan det bety at «jeg har funnet min personlige måte å være kristen på». I vårt individualistiske samfunn er det å finne sin personlige stil generelt viktig for mange, og troen kan være en del av dette. Dermed er det mindre krevende å kalle seg personlig kristen, mener Repstad.
Økt bevissthet om tro
Acta-leder Espen Andreas Hasle tror Repstad har rett, men han tror også at tallene viser en reell, økt bevissthet om tro. En årsak kan være at samfunnet er blitt mer flerkulturelt og flerreligiøst, tror Hasle.
Mange har nå venner som er muslimer, hinduer og sikher, og unge som er del av en tradisjonell kristen kultur og tidligere ville ha vært regnet som kristne, tenker nå grundigere gjennom hva de egentlig tror på.
Synovate-forsker Erik Dalen er enig i Hasles teori, og tror også at polariseringen i samfunnet har bidratt til utviklingen.
Færre troende
En undersøkelse som ble offentliggjort i boka «Religion i dagens Norge», som kom på Universitetsforlaget i fjor, bekrefter imidlertid at Norge er inne i en sekulariseringsprosess. Andelen ikke-troende nordmenn økte fra 22 til 32 prosent fra 1991 til 2008.
Stadig færre tror på Gud og et liv etter døden. Andelen som sa de var «troende uten tvil», sank fra 20 til 15 prosent i samme tidsrom.