Herfra bombet tyskerne Narvik

Tysk grundighet under krigen sikret lille Hattfjelldal en av landets eldste kortbaneflyplasser. Støpt i betong av tyske soldater i 1943, og den skjuler unik og ukjent krigshistorie, mener historielaget i bygda.

Oisann, innholdet som skulle vises her støttes ikke lenger. Vi beklager!

Flyplassen er den eneste gjenlevende originale tyske betongflyplassen i Norge - og nær 70 år etter er flystripa fortsatt i daglig bruk.

Men til tross for at det tyske byggverket i betong fremdeles ligger sånn som tyskerne forlot den, er historien rundt den lite kjent, også av fagfolk i fylket.

Bjørn Rasmussen er mer enn gjennomsnittlig interessert i lokalhistorie, og han mener at denne flystripa i Hattfjelldal skjuler en spesiell og lite kjent krigshistorie.

– Mellom 1940 og 1945 var tyskerne fienden. Nå er det vannet. Dette må gjøres noe med skal vi berge denne unike flyplassen, sier leder Bjørn Rasmussen i Hattfjelldal historielag.

Nå vil han at denne delen av den norske krigshistorien skal bli bedre kjent.

– Denne historien er nesten ikke dokumentert, sier han.

Bygde i betong

Og det unike er at betongdekket her er det originale som tyskerne støpte i 1943.

At de i det hele tatt bygde en flyplass her i utkanten ved svenskegrensen skyldes at de trengte en mellomlandings-flyplass i forbindelse med slaget om Narvik, og her i Hattfjelldal hadde naturen praktisk talt allerede laga ei flystripe.

Det norske forsvaret hadde lenge vært klar over den slette gressmatta i Hattfjelldal.

Video Hattfjelldal flyplass - Foto: Nyhetsspiller /

Bygde flystripe i tømmer

Og sju år seinere, på våren i 1940, gjorde tyskerne det samme. Og ikke lenge etter inntok de Hattfjelldal med spada og øks, og bygde en mer solid flystripe i tømmer.

Og kort tid etter kunne bombene påføres adresse, og sendes nordover med de såkalte Stuka-flyene.

– Stuka eller U-87 var stupbombere. De bombet de allierte på Narvik-fronten, men også troppeskipene som lå utenfor Harstad i 1940.

Ikke vedlikeholdt siden krigen

Og at de tyske flyene tok av fra Hattfjelldal er utvilsomt, det røper fjellet Hatten i bakgrunnen på bildene. Det står på nøyaktig samme plass som da tyskerne var her. Det er ikke er gjort noe med flystripen siden krigen, men den er fremdeles i daglig bruk, og vitner om kvalitetsarbeid.

– Nei, den er i bra stand, absolutt. Den er jo tross alt fra 1943 og vi har jo snart 2011 nå , og uten vedlikehold så må jeg jo si at det er gjort en fantastisk god jobb av de som bygde denne.

Derfor er det bemerkelsesverdig at krigshistorien til denne flyplassen som tyskerne la ned så mye arbeid i, er så lite kjent. Ikke engang historikerne har vært klar over kvaliteten og betydningen av flyplassen.

– Egentlig ikke, har ikke spesielt god kjennskap til den. Har nå fått høre at det ble brukt fly derfra for å angripe fly over Harstad og det var nytt for meg. Det sier Helge Seim, konservator, Nordlandsmuséet i Bodø.

Det aller første flyet lander i Hattfjelldal i 1933. - Det aller første flyet lander i Hattfjelldal i 1933. - Foto: Sigv. Johnsen /

Det aller første flyet lander i Hattfjelldal i 1933.

Foto: Sigv. Johnsen

Dette bildet er tatt i 1933, og viser de første norske flyene som landet her.

Ikke det samme uten tyskerne

Men flyplassen har også en annen positiv historie som strekker seg helt frem til i dag. For kommunesenteret Hattfjelldal hadde neppe vært det samme hvis ikke tyskerne hadde bygd flyplass her. Flere av byggverkene som de måtte forlate i 1945 tok samfunnet her umiddelbart i bruk og inneholder fremdeles noen av de viktigste institusjonene.

– Det som var her før tyskerne kom var kirken og noen enslige gårder, og det er vel det som har vært her dersom ikke tyskerne hadde kommet og gjort noe. De bygde kraftverk, kommunehuset vårt, det som ble skole, forsamlingslokale og ikke minst Arbor. De bygde en hangar som Arbor kunne bygge fabrikk i på 50-tallet og som eksisterer i dag, sier Bjørn Rasmussen.

Men selv om det er den landkjente sponplatefabrikken som i dag er hoved-lokomotivet i Hattfjelldal, har flyplassen tilhengere som vil gi den den historiske plass som den fortjener.

Flere nyheter

Plastkar som brukes i fiskeindustrien kan være smittebærere av helsefarlige bakterier. Nå skal forskere finne en løsning på problemet.

Skal bruke mikrobølgeteknologi for å ta livet av livsfarlige bakterier

Plastkar som brukes i fiskeindustrien kan være en kilde til farlige bakterier. Nå har forskere fått innvilget 2,6 millioner kroner til et prosjekt som skal finne en løsning på problemet. – Unødvendig, mener industrien selv.

Les saken