– Fremstår som ubalansert

– Jeg synes det er vanskelig å forholde seg til det Knut Wester har kommet med de siste årene. Han er en høyt aktet kollega og fagperson med stor erfaring i nevrokirurgi, sier rettsmedisiner ved Rikshospitalet i Oslo, Arne Stray-Pedersen.

Den rutinerte rettsmedisineren mener det i utgangspunktet er bra at Knut Wester engasjerer seg for hodeskader hos barn – og de tilhørende rettsmedisinske aspektene.

– Men det som blir vanskelig, er når han uttrykker seg på en måte som for meg fremstår som ubalansert, forklarer Stray-Pedersen til NRK.

• Langlesning: Professoren som fillerister fagmiljøet

Alvorlige hodeskader på barn

Hvert eneste år blir små barn alvorlig skadet av voksne.

Rundt 10-15 barn kommer årlig til ulike sykehus med alvorlig hodeskade etter påført vold, opplyser rettsmedisineren som undersøker disse.

– De har i typiske tilfeller blødninger rundt hjernen, blødninger i øyebunnene og bruddskader på ribben eller i armer og ben. Noen barn har tydelige merker på huden etter grep, støt og slag, sier Stray-Pedersen.

• Nybakte foreldre får aldri vite at filleristing kan være livsfarlig

Barna kan ha blitt ristet, slengt rundt, slått eller fått ulike støt. Hva slags skader det er, og hvor de er på kroppen, ligger til grunn for vurderingene, forklarer rettsmedisineren.

– Knut Wester argumenterer som om vi rettsmedisinere bruker et 1-2-3 system der funn av tre skader – en triade – er nok til å klassifisere at et barn er filleristet. Det er ikke slik det fungerer. Hver skade må undersøkes i detalj. Funnene må vurderes i lys av de andre opplysningene i saken.

«Skyld utover enhver rimelig tvil»?

Den pensjonerte professoren Knut Wester har nemlig reist en faglig debatt om hvorvidt diagnosen filleristing – også kjent som «Shaken baby syndrome» – er godt nok vitenskapelig fundert.

Han spør også om denne diagnosen er tilstrekkelig som bevis for å dømme foreldre som er tiltalt for å ha utøvd grov vold mot barna sine.

– Jeg etterlyser vitenskapelig holdbar dokumentasjon for at de kriterier som nå legges til grunn, virkelig kan brukes som juridiske bevis for «skyld ut over enhver rimelig tvil» i filleristingssaker. I slike saker er dommerne helt avhengig av medisinsk ekspertise, forklarer Wester.

Den gamle nevrokirurgen er bekymret for at uskyldige foreldre i Norge kan ha blitt dømt på slik sviktende grunnlag. Derfor har Wester satt i gang et forskningsprosjekt for å granske det medisinske grunnlaget for filleristingsdommer fra norske domstoler de siste årene.

– Barna kan være mishandlet

– Jeg synes jo det er greit at Wester tar fram tvilen her, men man må jo ikke glemme den andre muligheten – at barna kan være mishandlet. Det vi må legge til grunn er jo det at det ikke finnes noen absolutte sannheter i medisin. Det er muligheter og sannsynligheter, slik er jo all diagnostikk i medisin, sier rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen.

Mer eller mindre hele det norske rettsmedisinske miljøet har samlet seg mot Wester.

I et debattinnlegg signert av 18 fagfolk, deriblant Stray-Pedersen, bedyrer de at de gjerne ønsker en debatt velkommen. Men de mener samtidig at dagens kunnskapsgrunnlag er solid.

Legenes bekymring er at Westers utspill skal gå utover barnas rettssikkerhet.

Ser etter sannsynlighet for vold

– Det er jo ikke slik, som Wester kanskje forfekter, at det enten er en risting ellers så er det en sykdom. Det viktigste spørsmålet er jo om en skade er påført av en ytre mekanisk kraft eller ikke. Har barnet blitt utsatt for vold, eller har barnet en skjørhet eller sykdom? Eller har det kanskje begge deler? Dette undersøker vi, og noen ganger kan vi ikke konkludere sikkert. Andre ganger er det sannsynlighet for vold, sier Stray-Pedersen.

Stray-Pedersen brukes ofte som sakkyndig i retten. Han innrømmer at det kan være tvilstilfeller, men at man ikke bør bruke disse tvilstilfellene til å kategorisere og generalisere.

– Eksternt vannhode er en tilstand vi har kjent til i flere tiår. Vi har vurdert det som en mulighet at et barn med en slik tilstand kan ha økt sårbarhet for små blødninger rundt hjernen. En slik tilstand kan imidlertid ikke forklare andre funn – for eksempel funn av blødninger i øyebunnene, bruddskader og blåmerker, sier Stray-Pedersen og fortsetter:

– Spedbarn skal ikke ha brudd og blåmerker.

Politiet må håndtere medisinske uenigheter

Politiet tar høyde for sprikende faglige medisinske syn når de skal etterforske barnevoldssaker som handler om filleristing.

– Jeg har den dypeste respekt for Knut Wester og det han gjør. Det verste jeg kunne tenke meg her i livet, er å få dømt noen uskyldig for vold mot barn, sier etterforskningsleder Kåre Svang i Kripos.

Han er en av politiets fremste eksperter på etterforskning av grov vold mot barn. De alvorligste barnevoldssakene i Norge havner på bordet til Kripos.

– Hva tenker du om at det nå sås tvil om de medisinske funnene virkelig er så entydige som man har trodd tidligere?

– De medisinske funnene i disse sakene er svært viktige. Vi er helt avhengige av å vite både skadeomfang, når skadene kan ha skjedd, og hvilke skader det er vi ser. Vi må se om det er ytterligere ekspertise i inn- eller utland, som eventuelt kan komme nærmere en konklusjon, enn å ha to forskjellige svar på det, sier Svang til NRK.

Flere frifinnelser i Norge

Etterforskningslederen forstår at kunnskapen innenfor medisin stadig er under utvikling.

– Når det gjelder vannhodeproblematikken, er det noe vi har kjent til siden 2014. Det ble oppstandelse i Sverige da noen saker ble gjenopptatt og folk ble frifunnet. Også i Norge har vi fått frifinnelser på dette, sier Svang.

Og noen av disse frifinnelsene er på grunn av den pensjonerte nevrokirurgen Knut Wester.

Han har de siste årene blitt involvert i flere rettssaker som sakkyndig. Det gjelder både i straffesaker og barnevernssaker hvor det er mistanke fysisk mishandling av spedbarn i form av filleristing.

Selv om det ikke har vært ytre tegn på skader, så har andre sakkyndige i retten konkludert med at barnet har blitt utsatt for filleristing.

Wester har derimot pekt på at barnet kan ha tilstanden eksternt vannhode, noe som har ført til at flere foreldre har blitt frikjent.

Svenske eksperter har snudd

I mars publiserte Sveriges Radio dokumentaren «Shaken baby-skandalen». Den forteller om flere foreldre som har blitt utsatt for justismord. To familier fikk livene sine ødelagt fordi deres spedbarn ble feildiagnostisert som filleristet.

I årevis satt foreldre fengslet, mens barna var plassert i fosterhjem. Først etter mange år ble dommene opphevet av svensk høyesterett.

En av de svenske ekspertene som har snudd i sitt syn på filleristing, er seniorprofessor i rettsmedisin ved Umeå Universitet, Anders Eriksson. Hans vitnemål var helt avgjørende da Högsta domstolen i 2014 konkluderte med diagnosen alene ikke var tilstrekkelig som bevis.

– Det går helt enkelt ikke å si at denne såkalte triaden med sikkerhet betyr at barnet har blitt filleristet, forklarer Eriksson til NRK.

Fant ikke bevis

Han var med og utarbeidet en rapport for svenske helsemyndigheter i 2016. Den førte til et paradigmeskifte – så godt som alle svenske rettsmedisinere har sluttet å bruke diagnosen.

Eriksson og andre medisinske eksperter gikk igjennom 3.700 studier fra hele verden, og de klarte ikke å finne bevis for at filleristing av spedbarn med sikkerhet fører til slike blødninger i hjernen – den såkalte triaden.

Erikkson har nå også engasjert seg i den norske debatten – sammen med Knut Wester.

– Hva tenker du om diskusjonen som foregår i Norge akkurat nå?

– Hm. Jeg var sakkyndig i en rettssak i Gulating lagmannsrett i Bergen for noen år siden, og da ble jeg bekymret over at andre sakkyndige i høy grad holdt fast ved «gamle sannheter». Men under den pågående debatten synes jeg nok at disse sakkyndige har inntatt en forsiktigere holdning enn tidligere, sier Eriksson.