Fra svulstoperasjon til Slogen på ti måneder

– Jeg blir litt makrell, jeg er nødt til å bevege meg hele tiden, sier Rolf Strømsheim Jr.

Han kjempet mot døden. I dag tok han seiersrunden til toppen av Slogen.

Med galgenhumor og gode venner har Rolf Strømsheim Jr. lagt ti tunge måneder bak seg. I dag besteg han Slogen, tross dårlig vær. Det har vært et mål siden han våknet etter en komplisert hjerneoperasjon i november i fjor.

– Jeg har flere plussdager enn minusdager nå. Minus og minus blir jo pluss, sier Strømsheim Jr.

Da tragedien rammet

I 2008 døde kona til Strømsheim Jr, og familiefaren ble alene med ungene. En krevende jobbhverdag med mye stress, og mye å tenke på, gjorde at han ikke ofret mange tanker på hodepinen han hadde støtt og stadig.

– Jeg merket ikke noe særlig, jeg tok bare en masse hodepinetabletter for å få bukt med dette, og trente regelmessig, sier Strømsheim Jr, som har vært spinninginstruktør på PULS-senteret.

Ble skrevet ut

I begynnelsen av oktober 2012 fikk han et voldsomt anfall som rammet venstresiden av kroppen.

– Jeg trodde det var hjerteinfarkt, men det viste seg at det ikke var det.

Han ble fraktet til sjukehus med ambulanse, men etter en rekke tester ble han skrevet ut fra igjen. Fire dager senere fikk han et nytt anfall.

– Da fikk jeg beskjed av han legen at jeg skulle på MR dagen etter. Jeg er egentlig veldig glad for at legen tok den avgjørelsen, for det viste seg at jeg hadde en hjernesvulst som lå i høyresiden av hjernen, rundt det motoriske senteret.

«Død svulst»

Etter hvert viste det seg at den var en ondartet svulst, grad to mot tre, av fire. Strømsheim Jr forteller at lykken var, så langt man kan snakke om lykke midt oppi dette, at svulsten hadde kapslet seg inn, og det var dermed ikke blodgjennomstrømming gjennom den.

– Du kan kanskje kalle det en «død svulst», sier han.

Strømsheim ble operert av kirurgen Tomm Müller den 14. november på St. Olavs Hospital i Trondheim.

Forberedt på det verste

Da NRK snakket med Strømsheim fredag 13. september var det nøyaktig et år siden kirurgen fortalte pasienten om risikoen rundt operasjonen.

– «Dere må forberede dere på at det verste kan skje. For i verste fall, så dør du. I nest verste fall så våkner du og er helt lam i venstre side», sa han, forteller Strømsheim Jr.

– Jeg hadde en fantastisk dyktig kirurg, understreker han.

Arrangerte tur fra sykesengen

Da Strømsheim Jr. våknet hadde han ikke krefter til å løfte bomull, ifølge han selv. Men straks kreftene kom sigende tilbake, og han klare å holde en iPad, laget han et arrangement på Facebook. «I'm back, 10 måneder etter».

Der skrev han følgende:

Målet var Slogen, for der hadde den turglade Strømsheim Jr aldri vært. Ikke før i dag.

Til sammen meldte over 200 mennesker seg på arrangementet.

– Mange har fått et lite «kick» og har begynt å trene litt sjøl. Noen har kanskje fått seg en vekker også, ikke vet jeg, men man blir ikke akkurat yngre med åra. Når man bikker 50 kommer man opp i reparasjonsalderen, og da er det på tide å løfte seg ut av sofaveldet og begynne å gjøre noe.

Galgenhumor

Strømsheim Jr. er firebarnsfar. Tre bor hjemme, ei er lærer på Åsane ungdomsskole i Bergen.

– Hva kan man gjøre da? Det blir jo galgenhumor det. Det er en av overlevelsesmåtene mine, å fleipe litt. Men det er jo tunge dager, innrømmer Strømsheim Jr.

– Jeg har mange flere pluss-stunder enn minus-stunder. Jeg ser positivt på livet, og jeg prøver å gjøre mennesker glade. Når jeg ser at det gir dem noe, så kjenner jeg at det betyr noe for meg også.

Ingen forandring

Strømsheim Jr. er på kontroll hver fjerde måned. Det kan komme til å være nødvendig i mange år fremover. Forrige kontroll, som var for 14. dager siden viste ingen forandringer i hodet.

– Jeg sliter litt med svimmelhet, for jeg har fått epilepsi av dette her. Jeg går på epilepsimedisin, og den gjør at jeg blir litt svimmel.

I tillegg har han svekket følsomhet i venstresiden av kroppen. Noen ganger er følsomheten redusert med 40 til 50 prosent.

– Spesielt hvis jeg sitter. Jeg må prøve å unngå å sitte for mye. Men jeg kan ikke drive å virre rundt hele tida heller. Men hvis jeg står, det er i alle fall ikke bra, det er det verste jeg gjør. Jeg blir litt makrell, jeg er nødt til å bevege meg hele tiden, og det er litt slitsom av og til.

Han trøster seg med at det ikke er store forandringen sammenlignet med hvordan han var før operasjonen.

– Jeg satt ikke så mye i ro da heller.

Styrket samhold

Blant de mange som slo følge med Rolf Strømsheim Jr. til toppen av Slogen i det dårlige været lørdag var datteren på 13 år. Det var hennes første tur over 1000 meter.

– Først mistet de moren, og du kona di, så skjer dette. Hva gjør det med familien?

– Det styrker samholdet. Men det er tøft. Jeg prøver ikke å vise så veldig mye negativt utad, for det har ikke noe for seg. Jeg tror folk vet hvor tøft det kan være, sier Strømsheim Jr., som setter søkelyset på familien og det store nettverket han har som en uvurderlig støtte i den vanskelige perioden han har vært gjennom.