Fiskerinæringas framtid

De møttes i første klasse på en liten barneskole i Midsund – en liten kommune like utenfor Molde. Både Kjartan André Nygård og Kristoffer Reiten har rikelig med fiskerblod i årene og interessen for sjø og fiske brakte de to guttene sammen i oppveksten.

Generasjonene før dem har levd av fisken i havet. Nå er det ikke lenger så mange som gjør garn og sjark klar for Lofothavet midtvinters i det lille øysamfunnet ytterst på Romsdalskysten.

Lange tradisjoner

I 1950-årene var det knapt menn igjen på Otrøya – de lå på Lofothavet fra januar fram mot påsketider for å hente den viktigste inntekten, som skulle livnære familien resten av året.

I gode vintersesonger betalte de driftigste fiskerne ned både båt og hus etter en god sesong. Men de kunne aldri vite hvor godt fiske ble før de hadde kvoten om bord.

Når Kjartan André Nygård og Kristoffer Reiten gjør fiskebåten klar, vekkes mange minner fra en tid som for mange familier langs kysten er forbi. I fjor hadde de sin første vinter på torskefiske bare 18 år gamle. De to ungdommene vakte oppsikt landet rundt da de dukket opp i Dagsrevyen.

– Det er dette jeg alltid har drømt om, sa Kjartan da vi fulgte han i fiskebåten i fjor.

Få unge blir fiskere
Kjartan og Kristoffer fører en eldgammel tradisjon videre. Torsken har gjennom flere hundre år bygd landet vårt og holdt liv i mang ei lita bygd fram til i dag.

Ifølge fiskermanntallet er det bare 9200 som velger fisket som yrke i dag. Når skreien begynner på den lange vandringen sørover fra Barentshavet før jul for å gyte på Innersida av Lofoten utpå vinteren, setter 5000 fiskere fra hele Norskekysten kursen mot fiskefeltene i nord i håp om å få sin del av verdens største torskebestand.

Bare et par hundre av yrkesfiskerne er under 20 år.

Mange frykter forgubbing i næringa om ikke flere kommer seg i fiskebåten i årene framover. Men det krever sin mann eller kvinne å takle et yrke i all slags vær, kjennskap til fisk og fiskeredskap.

Derfor er de unge som Kjartan og Kristoffer så viktig å ta vare på, hvis fiskerinæringa skal ha ei framtid.

Med fiskerblod i årene

De fleste som blir fiskere i dag kommer fra fiskerfamilier som disse to.

Kjartan André Nygård har vokst opp i en søskenflokk på åtte der far er fiskereder og mor har styrt hjemme når ektemannen har vært på havet i lange perioder. Havna heter Mariehamn – etter åttebarnsmor Marie.

Tre av sønnene i familien sier de vil satse på fiske. Kjartan er en av dem.

Usikker på om han vi satse
Kristoffer Reiten er tvilling og har vokst opp i en søskenflokk på fem på et gårdsbruk på Otrøya. Han er den eneste der i huset som i dag drømmer om sjark og egen kvote. Men først skal han i militæret og har nettopp fått vite fra Forsvaret at ønsket om en plass i marinen går i oppfyllelse rett over nyttår.

– Jeg vil se fiskeriet fra en annen side før jeg endelig bestemmer meg for om jeg skal satse fullt og helt på fiskeri, sier Kristoffer.

Det er flere opplevelser fra havet og torskeeventyret som ikke har gått helt etter forventningene for den unge midsundingen.

Den 11. januar i år kastet de loss igjen og vinket farvel til mor og far, søsken og andre som ønsket dem skitt fiske ute på det store havet alene. Ryktene om store fangster på Yttersia av Lofoten hadde for lengst nådd de to 19-åringene, som var spent på hva deres fangstrekord skulle bli til vinteren.

– Vi har hørt om en som fikk fem tonn, så får vi se hvor mye vi får sjøl, sier den unge skipperen i det sjarken Scott siger fra kai i snødrevet, og mødre, fedre, småsøsken og andre forsvinner ut av synet i nattemørket.

Skremt av rykter om juks og kriminalitet
De to unge har fått mer erfaring og har forbedret sjarken slik at de skal få best mulig kvalitet på fisken og best mulig pris når de selger den hos fiskekjøperne der nord. Men en bekymring ligger over de to ungdommene mens de følger leia nordover i den mørkeste tida.

– Vi fikk høre rykter om at noen stjeler fra fangsten og at noen av dem som har sagt fra om det er blitt svartelistet. Da blir man skeptisk til hele greia, sier Kjartan.

– Visste dere ikke om det, spør vi.
– Nei, det var vi ikke klar over før på slutten av sesongen i fjor, fortsetter skipperen, som allerede har satset flere millioner på sjark og kvote i denne næringa.

– Skulle trodd det var på stell – det er tross alt Norge da …

• Les mer: Ulovlig torskefiske er vanlig, viser ny undersøkelse
  
• Les mer: Frykter svartelisting hvis de avslører «storhundra»

Jobber dag og natt for kvalitetens skyld
NRK Brennpunkt har fulgt med på livet om bord på sjarken Scott både natt og dag i vinter. Vi er om bord en formiddagen i februar når de synger av full hals over ukevis med godvær og knapt en dag med landligge, godt med fiske og store torskefangster.

Men på havet er det ikke bare været som kan snu. Det fikk de to 19-åringene oppleve på sin andre vinter på Lofothavet i vinter.

De har fisket i over en måned – og det å stå opp midt på natta er blitt en rutine.

– Vi jobber døgnet rundt snart, for å få kvaliteten til å bli best mulig, så mye mer kan ikke gjøre, sier Kjartan.

Saken fortsetter under videoen:

Båten full av fisk, men ingen kjøper

Kjartan snakker med fiskekjøperen. Så får han sjokkbeskjeden. Han har fangst verdt 50.000 kroner om bord, og en avtale med et mottak.

Likevel får han ikke levere. Spørsmålet er om andre vil ta imot.

– De vil helst ikke ha meg der, føler jeg nå. Han sier fisken ikke er bra nok for dem, forteller Kjartan.

– Det er ikke så mye vi kan gjøre med det. Må bare bli ferdige med kvoten og komme oss hjem.

De ligger på Yttersia av Lofoten med sjarken full av torsk. Kjartan vet ikke hvor han skal gå med fangsten. Han ringer rundt for å finne en fiskekjøper som vil ha fisken. For hver time som går, blir kvaliteten dårligere.

Mye skadd fisk
På Stamsund får han endelig napp. De kan komme inn med fisken, men det er langt å gå. Etter fem timers tur fra fiskefeltet kommer de inn til fiskemottaket for å levere storfangsten.

De er redd torsken kan ha tapt seg etter så lang tid, og at dette kan bli siste gangen de får selge fisken sin.

– Fangsten var stor og utav rundt 5000 kilo hadde de 14–15 prosent dårlig, skadd fisk, sier Ulf Jenssen, Bryggebas hos Norway Seafoods i Stamsund.

– Er det mye?
– Det er mye. Med de nye kvalitetsreglene må man forholde seg til. Det er ei stor utfordring for begge parter – både kjøper og fisker.

– Har du andre unge som leverer fisk?
– Nei, det har vi ikke. Det er jo artig at de tør å klinke til med egenbygd båt – få best mulig produkt, så er de då hjertelig velkommen.

Kjartan og Kristoffer på fiskebåten Scott går ut i mørket – tilbake på fiskefeltet for å dra garna som står igjen. Der jobber de fortsatt med å fylle torskekvoten si på 93.500 kilo.